CRM fra kunderegister til vekstmotor

Image by andreas160578 from Pixabay

Dette innlegget er en oppdatert versjon av et innlegg jeg publiserte 26. desember 2019. Siden den gang har vi vært gjennom en pandemi som har gitt store utfordringer for mange bransjer. Pandemien sørget for at mange organisasjoner måtte tilpasse seg digitale verktøy raskere og mer omfattende enn det normale omstendigheter ville krevd. Mange forbrukere har også benyttet digitale tjenester i større grad enn før pandemien. Netthandel og hjemleveringstjenester har økt, og vil kanskje ha en vedvarende vekst som følge av endret kundeatferd.

Økt digitalisering av tjenester, flere tjenesteleverandører som utnytter moderne skytjenester og en kundeatferd som fortsetter å flytte seg til internett setter større krav til produkter, service og friksjonsfrie kundeopplevelser. Her kan CRM spille en strategisk rolle for lønnsom vekst for ditt selskap.

Det er mange ulike definisjoner på CRM (Customer relationship management). Jeg foretrekker denne definisjonen: 

CRM er en forretningsstrategi som optimaliserer topplinje og bunnlinje gjennom fokus på kundetilfredshet, kundelojalitet og effektive arbeidsprosesser. CRM-metodikk bidrar til å realisere strategi, identifiserer og styrer kunderelasjoner på tvers av kommunikasjonskanalene. Moderne CRM-programvare har brukervennlig funksjonalitet innen tre hovedområder: marketing, salg og kundeservice.

Ledende plattformleverandører som Salesforce og Microsoft har i tillegg funksjonalitet på en rekke andre områder, blant disse field service og eCommerce.

I dette innlegget skal jeg hovedsakelig behandle CRM som en programvare for å skape vedvarende vekst i din virksomhet. For disse virksomhetene er CRM er kjernesystem som kan brukes som vekstmotor.

Fra starten av 80-tallet og til midten av 90-tallet var CRM mest å regne som et elektronisk kunderegister. Digital markedsføring fantes ikke — internett var helt i startgropen. På slutten av 90-tallet kom Siebel og senere Salesforce med mer avanserte løsninger. I dag finnes det mange tusen applikasjoner som samlet dekker svært mange anvendelsesområder.

Noen plattformer er svært fleksible og gir gode muligheter til å videreutvikle programvaren, der selv avansert konfigurasjon ikke er tilstrekkelig. Andre leverandører har valgt en annen strategi med fokus på en felles kildekode hvor utviklingsmulighetene ligger hovedsakelig på integrasjon med tredjepartsløsninger og konfigurasjon av programvaren. Her finnes det ikke et fasitsvar på hva som er best.

Applikasjonene går under samlebegrepet MarTech (Marketing Technologies). Scott Brinker har i årevis utarbeidet en global oversikt over programvareleverandører på ulike MarTech-områder. I 2011 fant han omlag 150 applikasjoner. I 2020 har tilbudet vokst til over 8 000.

Kilde:Chiefmartec.com

Det finnes en rekke applikasjoner for å støtte selgere, salgsdirektører, innholdsprodusenter, analytikere, kundeservicepersonell, prosjektledere, toppledere, økonomisjefer, m.m..

For mange bedrifter vil fremtidig lønnsomhet og vekst være avhengig av at bedriften lykkes på to helt sentrale områder:

skape gode, friksjonsfrie kundeopplevelser i alle faser av kundens kontakt med bedriften og

effektive interne forretningsprosesser for å kunne ha lønnsomhet for å sikre vedvarende vekst.

For disse bedriftene vil CRM være et kjernesystem. Systemet i seg selv er ikke tilstrekkelig for å lykkes med CRM. Du må selvsagt sikre brukeradopsjon. For å sikre høy brukeradopsjon må brukerne se nytteverdien av løsningen. De må ha fått tilstrekkelig opplæring. Systemet må være intuitivt, kreve minst mulig manuelle prosesser, utnytte automatikk og kunstig intelligens.

CRM kan benyttes strategisk for å skape økt innsikt og bedre beslutningsstøtte. Gjennom digital datafangst på ulike faser i en kundes livsløp, gjerne i form av big data, vil CRM-brukere få innspill til produkt- og forretningsutvikling. Bruk av smarte produkter med datafangst til CRM gjennom sensorteknologi kan gjøre det lønnsomt å lansere nye forretningsmodeller. Bedriften kan skifte fra å selge produktet som en tjeneste. Et eksempel er Rolls-Royce som kan tilby betaling basert på effektiv flytid fremfor en engangsinvestering med vedlikeholdsavtale.

For mange vil strategisk bruk av CRM være en endringsprosess der selskapet de nærmeste årene øker bruken av digital teknologi i de fleste kundeprosessene. Dette krever økt innsikt i hvilke muligheter digitale plattformer innebærer, hva slags kompetanse som kreves, hvordan selskapet bør organiseres og ledes som følge av de digitale investeringene. Skal du lykkes med denne endringsprosessen må du ha et tydelig målbilde, en klar CRM-strategi og effektive forretningsprosesser. CRM-strategien må også gi styringssignaler på hvordan den fysiske og digitale verden skal forsterke hverandre og ikke rive hverandre i stykker.

Vil CRM kunne være en vekstmotor for din virksomhet?

Nedenfor trekker jeg fram seks faktorer som peker i den retning.

Selskapet har mange potensielle kunder

Med en potensiell stor kundedatabase øker behovet for automatisering, analyse, innsikt og beslutningsstøtte. CRM vil kunne bidra til å sørge for at de ulike kundesegmentene får tilpasset kundedialogen og produkttilbudet til sine preferanser. En stor kundedatabase vil kreve konverteres til verdifull informasjon som gir økt forutsigbarhet og et bedre beslutningsgrunnlag.

Det er mange påvirkere og beslutningstakere hos hver kunde

I store virksomheter kan det være ti personer/roller delaktige i vesentlige innkjøp. Selv i en relativt homogen toppledergruppe er det forskjell på preferanser og hvordan de ulike lederne orienterer seg i en kjøpsprosess. Noen er digitale i sin atferd, og benytter digitale kjøpshjelpemidler langs hele kjøpsprosessen. Andre er mer analoge, ringer bransjekolleger, oppsøker messer, konferanser og andre fysiske arenaer. Marketing automation-funksjonaliteten i CRM-systemet kan bidra til at du klarer å tilpasse kommunikasjonen til de ulike beslutningstakerne. Et 360 graders kundebilde vil bidra til at selgerne har relevant og oppdatert informasjon tilgjengelig slik at de kan tilpasse sitt verdibudskap og kundeoppfølging til den enkelte beslutningstaker.

Du har mange konkurrenter

Jo flere konkurrenter, desto viktigere er det at du fremstår som en troverdig rådgiver på digitale kanaler. Digitalt innhold som hjelper kundene videre i sin kjøpsprosess kan bidra til å konvertere ukjente besøkende på dine digitale kanaler til gode leads. Kunder ønsker å styre kjøpsprosessen selv. De fleste starter kjøpsprosessen på Google, og benytter digitale kjøpshjelpemidler som kunnskapsartikler, webinarer, videoer, maler, sjekklister, kalkulatorer, med mere i analyse-, spesifikasjons- og beslutningsfasen. En CRM-plattform med gode muligheter for digital markedsføring, inkludert publiseringsmuligheter vil kunne bidra til økt synlighet og bedre posisjonering på digitale kanaler.

Du må hente en vesentlig del av fremtidig salg fra nye kunder

Et CRM-system med god marketingfunksjonalitet vil kunne levere målrettede digitale kampanjer som resulterer i flere leads. Ledende løsninger kan publisere i mange kanaler med integrasjon til CRM. Kjøpshjelpemidler tilpasset kundenes kjøpsfase og automatiske arbeidsflyter i CRM vil kunne bidra til høye konverteringsgrader langs hele kjøpsprosessen. God innsikt i kundebehov gjennom digital atferdsdata bidrar til at selgerne får et godt utgangspunkt for å lykkes med salg til nye kunder.

Kundene går gjennom en relativt lang og til dels kompleks kjøpsprosess

Jo lengre og mer komplisert en kjøpsprosess er desto viktigere er et CRM-system. Enkelte kjøpsprosesser kan gå over år. Dette kan være kjøp av produkter som er kostbare og avanserte. De fleste kjøpsprosesser er ikke sekvensielle. Det kan bli nødvendig å omdefinere kravene sent i prosessen grunnet økt innsikt i rotårsaken til problemstillingen. Kjøpsprosessen er preget av behov for konsensus og verifikasjon på hvert trinn i kjøpsprosessen:

Kjøpsprosess B2B. Kilde: Gartner.

Et moderne CRM-system vil bidra til å identifisere hvor kundene er i sin kjøpsprosess, og avdekke signaler på hvorvidt kunden kommer til å bevege seg fremover og/eller om det er sannsynlige omkamper; for eksempel at juridisk direktør ikke godkjenner leveringsbetingelsene. CRM kan settes opp med forretningsregler som varsler selgere om kundeaktiviteter. CRM kan ha automatisk datafangst med varsling til selgere om digital atferd fra beslutningstakere, for eksempel besøk på relevante websider eller nedlasting av guider.

Produktene selges som en tjeneste

Flere og flere virksomheter ser mulighetene i å selge produktet som en tjeneste og/eller et abonnement. Dette setter nye krav til oppfølging av kundene. Selgerne som før solgte 3 års lisensavtaler må nå sikre at kundene får løpende nytteverdi av programvaren. Hvis ikke fornyer de ikke månedsabonnementet. Et moderne CRM-system har gode muligheter for løpende oppfølging av kundene og måling av tilfredshet med tjenestene. Selskapet kan utvikle selvbetjeningsløsninger som hjelper kundene til å få økt nytteverdi av tjenesten. Kundeservice kan benytte kunstig intelligens som tidlig kan avdekke utfordringer i kunderelasjonen og enten selv foreta aksjoner, eller fremme anbefalinger til kundeansvarlige.

Hva er de viktigste årsakene til at du må sikre at CRM blir en vekstmotor for deg?

Nedenfor trekker jeg frem seks faktorer jeg anser som viktige årsaker:

Konkurransebildet er blitt mer dynamisk

Verden har blitt mindre. Transportsystemer og kommunikasjon er mye enklere og relativt sett mye billigere enn for få siden. Det åpner for flere og nye markedsaktører. Forretningsprosessene går raskere og de endres hyppigere. Verdikjedekonstellasjoner endres og det oppstår økosystemer hvor en aktør kan ha flere roller; produsent og kunde (prosument) i samme relasjon.

Alle disse faktorene påvirker konkurransebildet. Bedrifter som raskt klarer å innhente, analysere og aksjonere på kundenes digitale atferdsinformasjon vil sikre selgerne et bedre utgangspunkt.

Det er økende krav til effektivitet

Mange bransjer opplever gode tider i Norge. Vi som lever i Norge i dag, er født med sølvskje i munnen. Den norske stat er søkkrik og har midler til å investere i både infrastruktur, offentlig tjenestetilbud og direkte i markedet gjennom Oljefondet. Store deler av næringslivet går godt, og i gjennomsnitt øker lønnsomheten. Likevel er det et press på økt lønnsomhet. Investorer forventer avkastning på investert kapital, og kapitalen er svært mobil.

Moderne CRM-plattformer gir bedre grunnlag for å måle lønnsomhetseffekter av alle prosesser. Det er også gode muligheter til å oppnå bedre prognoser. Gjennom bedre prognoser vil du ha bedre grunnlag for effektiv ressursallokering. Det vil komme prediktive analyseverktøy basert på maskinlæring som over tid vil gi høy presisjonsgrad.

Cold Calling fungerer dårligere enn før

Arbeidsdagen til selgere har endret seg mye de siste ti årene. Vi har fått et skifte i maktbalansen mellom kjøpere og selgere. I dag har vi tilgang på relevant informasjon om leverandørenes tjenester, priser og kvalitet. Vi kan sammenligne ulike leverandører, uten at vi må i direkte kontakt med en selger. Vi finner informasjonen via søk på internett. Vi sjekker referanser gjennom nettverket vårt. Vi henter inn konkurrentanalyser og sjekker sosiale nettverk. I enkelte bransjer har hele kjøpsprosessen blitt digitalisert, eksempelvis innen enkelte banktjenester og streaming-tjenester. 67% av kjøpsprosessen gjøres nå digitalt (Sirius Decisions). Det er blitt lettere å beskytte seg mot uønskede telefonsamtaler, så «Cold Calling» har mindre effekt enn før. Kun 2 % av Cold Calls resulterer nå i et kundemøte (Leap Job).

Ved bruk av innholdsmarkedsføring med konverteringsmekanismer vil selgerne kunne få tilsendt salgskvalifiserte leads fra Marketing. Her kan det også settes opp automatisk leadsscoring som optimaliseres over tid. Selgerne prioriterer riktigere, treffer kunden på riktig tidspunkt og med riktig verdibudskap.

Internett og digitale kanaler gir nye utfordringer for markedsførere

Markedsførere opplever også en endret hverdag. Tradisjonelle virkemidler har mistet mye av sin kraft, og store deler av markedsbudsjettene flyttes over til digitale kanaler. Det blir viktig for markedsavdelingene å tilegne seg ny, digital kompetanse og ikke minst jobbe med innholdsproduksjon for digitale medier. 90% av B2B hevder at digitalt innhold har moderat til stor innvirkning på kjøpsbeslutning (CMO Council). 84% av CEO og VP bruker nå sosiale medier under kjøpsprosessen (IDC)

De store teknologiplattformene påvirker spillerommet til markedsførerne og reglene kan endres raskt. Det er viktigere enn før å bli funnet av attraktive kunder på digitale flater.

Teknologi gjør at du kan måle resultatene av markedsaktivitetene raskere og mer presist enn før. De store plattformaktørene investerer også store midler i videreutviklingen av sin egen plattform, hvilket gjør at markedsførere kan få økt brukeropplevelse ved å forholde seg til et grensesnitt, fremfor flere best-of-breed-applikasjoner som må integreres.

Utålmodige og kompetente kunder krever raskere og mer presise svar

Kundeservice får i dag henvendelser fra kunder som er godt opplyste og stiller intrikate spørsmål som de forventer raske og presise svar på. Kundene forventer at servicemedarbeiderne har full oversikt over kundens historikk og preferanser. De ønsker å kontakte selskapet ditt på chat, e-post, telefon og ansikt-til-ansikt. Dette setter store krav til tilgang til forretningsprosesser og CRM-løsninger.

De ledende plattformene tilbyr fullintegrerte løsninger med selvbetjeningsløsninger, smarte skjema, chat og bots.

Personvern og GDPR har lagt nye rammebetingelser for kundekommunikasjon

Nye og skjerpede krav til personvern er etablert gjennom GDPR-forordningen. Mange virksomheter sitter fremdeles med gamle CRM-systemer som har store utfordringer med å tilfredsstille kravene som er satt til samtykke, lagring og behandling av personinformasjon.

Det finnes selskaper som har skiftet til en moderne CRM-plattform utelukkende grunnet manglende GDPR-kompatibilitet i det gamle CRM-systemet. Moderne CRM-systemer har god funksjonalitet for å sikre samtykke. Brukerne kan enkelt sette opp arbeidsflyter for å innhente samtykke, rapportere på avvik og hindre innlegging av kontakter som har bedt om å bli slettet. De beste systemene har kontrollmekanismer som hindrer utsendelser til kunder som ikke spesifikt har gitt samtykke til Email-Marketing, m.m.

Avslutningsvis vil jeg hevde at det ikke er noe som er viktigere for en virksomhet enn å lykkes med sine kunder. Kundene er bedriftens eksistensgrunnlag. Alt annet er underordnet. God avkastning på CRM forutsetter oppnåelige kommersielle mål og en tydelig strategi som er en rettesnor i operative aktiviteter. Systemet implementeres på basis av strategien — ikke omvendt.

Ønsker du innspill til hvilke muligheter CRM kan gi din virksomhet, så kan du ta kontakt med meg på tbe@aztek.no, torebern@gmail.com eller LinkedIn. Lykke til!

Hvorfor feiler CRM-investeringer?

Bildet er tatt av Fathromi Ramdlon fra Pixabay

Dessverre feiler mange CRM-prosjekter. Med “feiler” mener jeg manglende måloppnåelse på to sentrale områder: gevinster for kundene og gevinster for bedriften. Disse gevinstområdene kan igjen splittes opp i flere underområder. Gevinster for kundene kan deles opp i: Bedre produkttilbud og mer friksjonsfrie kundeopplevelser. Gevinster for bedriften kan ha følgende underkategorier: bedre beslutninger, mer attraktive forretningsmodeller, mer effektive arbeidsprosesser. Disse to hovedkategoriene må måles opp mot lønnsomheten på investeringen (ROI) og løpende kostnader til drift og forvaltning (TCO – Total Cost of Ownership). TCO bør også inngå i ROI-beregningene.

Det er uten tvil behov for å øke suksessraten på CRM-investeringer. I følge McKinsey feiler over 70% av digitale initiativer. I disse ligger også CRM-initiativer. Ca 90% av brukerne hevder at CRM-systemet ikke bidrar til vekst (Harvard Business Review, 2018).  Om lag 48% av salgssjefene mener CRM-systemet ikke tilfredsstiller kravene (Forbes, 2021).

Skiller CRM seg fra andre digitale initiativer? Både ja og nei. En satsing på CRM er en kombinasjon av investeringer i digital teknologi, kompetanseutvikling, prosess- og organisasjonsutvikling, samt håndtering av sikkerhet og personvern. CRM er virksomhetskritisk for konkurranseutsatte bedrifter som ønsker lønnsom vekst. Dette gjelder ikke alle digitale initiativer.

Her er de ti årsakene jeg mener er mest fremtredende til hvorfor bedrifter ikke oppnår gevinster ved bruk av CRM: 

  1. CRM-systemet brukes feil
  2. Løsningen støtter ikke de viktigste forretningsprosessene
  3. Det er valgt feil implementeringsstrategi  
  4. Prosjektet mangler forankring  
  5. Løsningen brukes i liten grad
  6. Dårlig samarbeid mellom de ulike brukergruppene
  7. Implementeringsmetodikken gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet
  8. Det er mangelfull ansvars- og rollefordeling i driftsfasen
  9. Det er valgt feil teknologiplattform
  10. Det er valgt feil samarbeidspartner

1. CRM-systemet brukes feil

Noen ganger har bedriften installert et riktig system, men bommet på implementeringen i organisasjonen. Det er ikke tenkt grundig gjennom hvordan samhandlingen mellom de ulike funksjonene skal skje. Systemet gir dermed ikke den optimale flyten i forretningsprosessene som en konkurranseutsatt virksomhet er avhengig av. Salg tar ikke tak i leadsene som markedssjefen mener er klare for bearbeiding av en selger. Salgspipelinen er ikke oppdatert, noe som gjør at markedsavdelingen fortsetter å bearbeide kundene selgerne er i forhandlinger med. Viktige emails fra kunder blir ikke logget i CRM, men ligger i den enkelte brukers innbokser. Brukerne logger ikke tilbudene eller avtalene de sender kundene.

En gjenganger er at det brukes altfor lite tid på opplæring. Brukerne er ikke kvalifiserte til å utnytte mulighetene i CRM-løsningen.

2. Løsningen støtter ikke de viktigste forretningsprosessene

Noen implementeringer feiler på kravspesifikasjon. Prosjektet kan levere som spesifisert, men resultatet er et svar på et problem ingen burde bedt om løsning på. Det kan være stilt en feil diagnose eller foreskrevet feil medisin. Manglende selvinnsikt hos kunden kan være en grunn til at man feiler. Dersom selvbetjening for eksisterende kunder er det mest sentrale forretningsbehovet og du har implementert en løsning for marketing automation, så treffer du ikke blinken. Sliter organisasjonen med dårlig leadsgenerering, så hjelper det ikke om CRM-systemet er velegnet til å betjene eksisterende kunder. Løsningen vil ikke gi forretningsgevinster.

En annen grunn kan være manglende forståelse hos leverandøren om hva som er kritisk for kunden. Leverandøren evner ikke å stille de riktige spørsmålene, analysere hva kunden IKKE spør om, og/eller sette seg inn i hva som skaper friksjon i kundereiser og brukeropplevelser.

En del prosjekter feiler på implementeringen. Teknisk plattform er riktig, kravene er fornuftige, men leverandøren og kunden feiler på implementeringen. Noe gikk galt i overgangen fra tegnebrett til produksjon.

3. Det er valgt feil implementeringsstrategi

Ikke alle kan klare seg med en standardløsning. En del prosjekter er omfattende prosjekter med betydelige krav til kompetanseutvikling, organisasjonsendring og systemutvikling. Her det viktig å ha en tydelig strategi. Implementeringsprosessen har to veivalg; fremst ivareta kundedimensjonen eller brukerdimensjonen. Det er selvsagt mulig å ivareta begge dimensjonene, men det er viktig å være klar på hva som er viktigst i hvilken fase.

Kundedimensjonen: Dersom utfordringen din er lav kundelojalitet og manglende mersalg til eksisterende kunder må du vektlegge prosesser og funksjonalitet som øker kundeopplevelsen. Dette kan være digitale selvbetjeningsløsninger og kundetilpasset design og innhold på alle digitale flater. Da må du heller leve med litt “strikk og binders” på bakrommet. De fullintegrerte løsningene med sanntidsinformasjon som kan bidra til ny vekst må vente.

Brukerdimensjonen: Dersom du lykkes godt med salg og kundelojaliteten er høy, men sliter med tunge og kostbare prosesser internt, så bør du først sørge for en transformasjon til standardisert skyteknologi. Du etablerer en felles kundedataplattform som har integrerte data fra interne og eksterne kilder. Du utnytter potensialet i kunstig intelligens og automatisering til å redusere kostnaden og øke kvaliteten på de interne forretningsprosessene. Du øker innovasjonsgraden og leverer større selskapsverdi for samme budsjett.

I praksis vil mange ønske å ivareta begge dimensjoner, men faseinndelingen bør i mange tilfeller hensynta der det smerter mest.

4. Prosjektet mangler forankring

Dette er en gjenganger. Mange klager på manglende topplederforankring. Det skjer ikke på virksomhetskritiske prosjekter. De er gjenstand for en omfattende behandling i ledergruppen. Dagens toppledere er opptatte av konsensus i ledergruppen, og fatter ikke kritiske beslutninger uten en god forankring i ledergruppen. Det som kan mangle er toppledelsens oppfølging og engasjement under implementeringen. Styringsgrupper blir ofte ikke benyttet slik gruppen er tiltenkt; sikre prosjektet tilstrekkelige rammebetingelser og behandle vesentlige avvik fra målet. Prosjektet kan bli for leverandørstyrt og avhengig av en sterk og kompetent intern prosjektleder. Langt fra alle bedrifter har denne kompetansen tilgjengelig.

Manglende lederforankring kan skje der CRM-initiativet ikke vurderes som kritisk nok for virksomheten. I disse tilfeller får ofte IT-, markeds- eller salgssjefen eierskapet til løsningen og kan velge leverandør innenfor sine budsjettrammer.

Prosjektet kan også mangle forankring hos viktige brukergrupper. Salgsapparatet kan oppfatte at det ikke er blitt tilstrekkelig involvert og/eller hensyntatt. Et resultat kan være en betydelig motvilje mot å endre prosesser og bruke mer moderne verktøy,

5. Løsningen brukes i liten grad

En høy brukeradopsjon er helt kritisk for å realisere forretningsgevinster. CRM-løsninger har den fine egenskapen at de blir bedre og bedre, jo mer de brukes.

Komplekse løsninger krever mye opplæring og en høy brukerkompetanse. Dessverre blir budsjettet i for liten grad brukt til å lage intuitive brukergrensesnitt som bidrar til høy brukeradopsjon. Mange CRM-prosjekter er preget av at det er eksterne konsulenter uten tilstrekkelig innsikt i hva som gir friksjonsfrie brukeropplevelser som utvikler systemene.

Noen systemer brukes ikke i det hele tatt. Enkelte målgrupper fortsetter med sine Excel-ark eller systemer som skulle vært utfaset. Du har ikke mobilisert brukergruppene. De har ikke sett behovet for endring. De har få incitamenter for endring. Her er problemet manglende endringsledelse.

6. Dårlig samarbeid mellom de ulike brukergruppene

En viktig årsak til manglende måloppnåelse er dårlig samarbeid i operativ drift. Det er ikke tydelig hvordan markedsførerne skal samarbeide med selgerne. Markedskampanjene lanseres uten at salg er kjent med mål og innhold. Kundeservicemedarbeiderne melder ikke tilbake til salg og marked om manglende bruksforståelse hos kundene. Selgerne forstår lite av formålet med rapportene økonomisjefen ber om og oppdaterer ikke salgscasene.

Prosesser som skal fungere på tvers av avdelinger, mangler ofte et tydelig eierskap. Det finnes ikke felles KPIer som gjør at det lettere å enes om hvilke resultater man skal oppnå.

Eksempler på KPIer kan være:

  • Antall nye leads i databasen
  • Antall nye tilbud
  • Hitrate på tilbud
  • Kontraktsverdi
  • Salgskostnad målt mot kontraktsverdi
  • Kundetilfredshet
  • Saksbehandlingstid
  • Løsningsgrad

Det mangler også KBIer (Key Behavior Indicatiors) som definerer hvordan de ulike avdelingene, funksjonene og medarbeiderne skal arbeide og forholde seg til hverandre og ikke minst kundene.

Her er en ikke-uttømmende liste over interne KBIer:

  • Involvering av riktige roller til rett tid I de ulike prosessene (Marketing, Salg og Service)
  • Proaktivitet
  • Grundige forberedelser til møter
  • God disiplin i møter
  • Dyp respekt
  • Konstruktive tilbakemeldinger
  • Deling av informasjon
  • Tett samarbeid om å nå felles mål

Her er en ikke-uttømmende liste over eksterne KBIer:

  • Svarer raskt og presist på kundehenvendelser
  • Kjenner sine kunder
  • Trygg håndtering av konfidensiell informasjon
  • Holder en god tone i alle kundedialoger
  • Demonstrerer høy pålitelighet
  • Er i jevnlig kontakt med kundene
  • Fokus på gjensidige forbedringer

7. Implementeringsmetodikken gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet

Her går mange bedrifter glipp av gevinster og påfører seg selv høyere kostnader enn nødvendig. En del bedrifter tror de sikrer seg ved å be om fastpris fra sine leverandører. Fastpris har en iboende mekanisme som gjør at en leverandør har incitamenter til å levere minst mulig, og en leverandør kreve mest mulig. Dette kan skape mye dialog rundt hva som er inkludert og ikke inkludert i avtalen. Dette kan gi uforholdsmessig mye administrasjon, fremfor verdiskapende arbeid som konfigurasjon, utvikling, rådgivning og opplæring. Ved bruk av smidig metodikk vil du jobbe med optimalisering av funksjonalitet innenfor gitte rammer. Kunden og leverandøren samarbeider tett og det bidrar til at utviklingstid blir brukt på det som gir størst verdi.

En del bedrifter tror at en detaljert kravspesifikasjon bidrar til suksess. CRM er et område med stor utvikling og det lanseres løpende ny funksjonalitet i de ledende plattformene. Ikke sjelden er kravspesifikasjonen for mye fokusert på eksisterende prosesser og løsninger. Brukerne kan ha lagt seg til en arbeidsmetodikk som er en konsekvens av begrensningene i den gamle CRM-løsningen. Kombinerer du dette med manglende innsikt i hvilke muligheter ny teknologi og beste praksis arbeidsprosesser kan gi, så vil kravspesifikasjonen ha mindre verdi. Et alternativ da er å gjennomføre et grundig forprosjekt med eksterne rådgivere med innsikt i nettopp hvilke muligheter ny teknologi har til å understøtte de forretningsmålene som bedriften har.

8. Det er mangelfull ansvars- og rollefordeling i drift og videreutvikling av løsningen

Det er i driftsfasen alle gevinster skal realiseres. Det er viktig å sikre en smidig videreutvikling av løsningen. Forretningsprosesser går stadig raskere og det er stor dynamikk på mange markeder. Teknologiutviklingen går på høygir. Plattformleverandørene leverer hyppig ny funksjonalitet som i mange tilfeller er forbedringsmuligheter for selskapene, slik at brukerne jevnlig må forvente ny funksjonalitet.

Dersom du har inngått en avtale med et konsulentselskap om drift, support og forvaltning er det viktig at konsekvensene av avtalen er godt kjent hos alle parter. Det virker selvsagt, men innhold i en forvaltnings- og supportavtale basert på SSA-V kan være vanskelig for brukere og leverandør å forstå de daglige konsekvensene av.

I en ny CRM-løsning har du garantert valgt en skyplattform. Her er basistjenestene på drift inkludert i månedlig abonnementspris, men du må vite hva som ikke er inkludert. Dette må enten du dekke opp selv, eller du må bestille tjenesten fra innleide konsulenter. Det enkleste er å legge inn driftstjenester i forvaltnings- og supportavtalen.

Er digital markedsføring en del av de operative oppgavene rundt CRM, må du ha kontroll på forretningsprosessene rundt digitale kampanjer, inkludert prosessen for innholdsproduksjon: Hvem velger tema og innholdskategori? Hvem produserer og kvalitetssikrer? Hvem lanserer og følger opp resultater og avvik?

Ofte har du flere eksterne leverandører engasjert i tillegg til egen IT-avdeling og superbrukere på markeds- og salgsavdelingen. Dette kompliserer bildet. Du må vurdere om det er mer formålstjenlig å konsolidere på leverandører enn å benytte et stort galleri av eksterne selskaper som ikke alltid er synkroniserte: Nødvendige oppgraderinger CMS-løsningen krever oppdatering av integrasjonsløsningen til CRM, men dette var ikke avtalt med CRM-leverandøren, slik at de digitale skjemaene fungerer ikke lenger på nettsidene.

9. Det er valgt feil teknologiplattform

En riktig teknisk løsning er en forutsetning for suksess, men ingen garanti. Et godt CRM-system vil aldri være en garanti for salg, men et dårlig CRM-system vil gjøre at du går glipp av mange gode salg.

Plattformvalg må foretas ut fra bedriftens fremtidige utfordringer og muligheter. Det finnes over 8 000 gode programvareløsninger i markedet. Av disse finnes det i underkant av 2 500 europeiske løsninger. Se oversikten til Scott Brinker:

Oversikt over løsninger innen markedsføring, salg og kundeservice (CRM). Kilde: Chiefmartec.com

Valg av løsning må naturligvis henge sammen med behov. Du velger ikke en løsning tilpasset tradisjonelle salgsprosesser om behovet ditt er å fange mest mulig leads gjennom digitale kanaler.

Dersom du jobber i en virksomhet preget av rask utvikling, stor dynamikk i markedet, mange alternative kjøpsprosesser, høy konkurranse, og kravstore kunder er et generelt råd å velge en av de internasjonalt ledende plattformene. For noen vil Salesforce være riktig. De er globalt ledende med over 20% markedsandel. For andre kan det være aktuelt med en av de andre ledende internasjonale aktørene; Microsoft, Oracle, SAP og Adobe (alle med mellom 6% og 3% markedsandel). Disse er mest i bruk hos større organisasjoner med mange behov for tilpasninger av standard. Et fellestrekk for alle fem er at de beveger seg nedover i kundestørrelse.

Motsatt vei går en aktør som HubSpot. Bostonselskapet startet med et marketing-system basert på inbound marketing-metodikken, men har nå vokst til å bli et komplett CRM-system – eller vekstplattform som selskapet selv ynder å fremstille løsningen. HubSpot er spesielt godt egnet der du kan holde deg i størst mulig grad til konfigurasjon av standardplattformen.

Dersom du har behov som skal dekke alle kundefaser, kan en en enkel sjekkliste for hva du bør se etter i din nye løsning være følgende:

  • All funksjonalitet er tilgjengelig som skytjenester
  • Løsningen dekker alle kundefaser og –prosesser i en og samme løsning
  • Systemet har en felles database med all relevant sanntids kundeinformasjon
  • Leverandøren har en tydelig plattformstrategi
  • Det eksisterer et stort og voksende økosystem
  • Det er lett å integrere med andre systemer
  • Løsningen har mange automatiseringsmuligheter og benytter i økende grad kunstig Intelligens
  • Det finnes mange (lokale) tilfredse kunder
  • Leverandøren har et godt utviklet (lokalt) partnernettverk
  • Systemet er tilpasset GDPR
  • Systemet har funksjonalitet fra enkle til komplekse/avanserte brukerbehov.

10. Det er valgt feil samarbeidspartner

I Norge er det ofte en-til-en mellom partner og CRM-løsning. Det er kun de store internasjonale konsulentselskapene som kan tilby fagmiljø på f.eks. både Salesforce og Microsoft Dynamics. Noen av de internasjonale konsulentselskapene er også avhengig av bistand fra offshore-utviklingsressurser og sitter mest på salgs- og rådgivningskompetanse i Norge. Mange sjekker referanser og stoler på at det er en kvalitetsgaranti. Det er langt fra tilfelle. Skal du sjekke kvalitet burde du snakke med de kundene som leverandøren ikke oppgir.

De fleste som anskaffer en CRM-løsning har behov for ekstern bistand i implementeringen.  Mange har også behov for bistand i driftsfasen.  Enkelte ender opp med å outsource store deler av tjenestene rundt CRM, og konsentrere seg om bruken av løsningen.  Andre velger å ha et kjerneteam med interne CRM-konsulenter som kan bidra til videreutvikling og brukersupport.  

Skal du ha en hovedsamarbeidspartner eller velge flere? For enkle, avgrensede prosjekter taler mye for konsolidering av leverandørnettverket. Det vil gå med mer ressurser til å koordinere og styre nettverket enn du får igjen i form av spisskompetanse. Du har ikke behov for spisskompetanse på enkle prosjekter.  I motsatt tilfelle, er situasjonen annerledes.  Ved komplekse og omfattende prosjekter vil du fort ha behov for spisskompetanse på en rekke områder utover konfigurasjon og tilpasning av standardfunksjonalitet, personvern: Løsningsarkitektur, utvikling av ny funksjonalitet, integrasjonsløsninger, analytics, sikkerhet, infrastruktur, kunstig intelligens, field service, Internet of Things og drift av komplekse skyløsninger.

Hvor god tilstedeværelse har partneren i Norge? Selv om kommunikasjonen går greit på Teams og Zoom, er det fordeler med en partner som har prosjektrelevant kompetanse tilgjengelig i Norge. Spesielt gjelder dette rollene prosjektleder, løsningsarkitekt og rådgiver. Mangler leverandøren dyktige konsulenter til disse rollene, øker kravene til utviklere og forretningskonsulenter.

Leverandørmarkedet er preget av høy dynamikk: Det teamet du møtte i innsalget kan være vesentlig annerledes enn de du møter på kick off. Et tips er å kontraktsfeste spesifikke ressurser i leverandørteamet. Dersom leverandøren må bytte ut disse, bør du ha sikret at minst like kompetente ressurser kommer inn. Du kan også regulere inn at leverandøren tar alle kostnader ved personellbytte.

I dette innlegget har jeg tatt fram 10 faktorer jeg mener er hyppige årsaker til at CRM-prosjekter feiler. Noen feiler i implementeringen. Andre feiler i bruksfasen. Det er vanskelig å se at det er mulig å lykkes i brukfasen når du feiler i implementeringen. Derfor er det særdeles viktig å sikre et godt utgangspunkt for en vellykket implementering. Det starter med en god målsettings- og strategiprosess.  Ta gjerne kontakt om du ønsker å diskutere dette temaet eller annet som kan hjelpe deg til lønnsom vekst i din virksomhet.

Hvilke CRM-trender er mest fremtredende i 2021?

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

I denne artikkelen skal jeg presentere det jeg mener er de mest relevante trendene for norske virksomheter som satser på CRM. La meg først presisere hva jeg legger i CRM. Det er mange forskjellige definisjoner på CRM, men de fleste er enige om at CRM både er en strategi og en programvare.

Hva er CRM?

Her er Gartners definisjon:“Customer relationship management (CRM) is a business strategy that optimizes revenue and profitability while promoting customer satisfaction and loyalty. CRM technologies enable strategy, and identify and manage customer relationships, in person or virtually. CRM software provides functionality to companies in four segments: sales, marketing, customer service and digital commerce.”

CRM er det største globale softwaremarkedet. Estimatene på hvor omfattende markedet er, varierer:

  • CRM-softwaremarkedet vokste til USD 57 mrd i 2019, en vekst på 16% (Gartner)
  • Det globale CRM-softwaremarkedet antas være på USD 66 mrd i 2021 og med en årlig vekst på 13% til USD 109 mrd i 2025 (Statista og GrandView Research).
  • Det globale CRM-markedet vil være på USD 80 mrd i 2025 (SuperOffice).
  • Det globale CRM-markedet er på USD 52 mrd i 2020, og antas vokse med 12% per år til USD 129 mrd i 2028 (Fortune)

I 2019 var 55% av CRM-løsningene på det europeiske markedet skybaserte. Andelen skybaserte løsninger kommer til å øke i årene fremover.

Det er sjelden store endringer fra år til år når det. Det kan riktignok skje vesentlige endringer på kort sikt der markedet har opplevd disrupsjon, for eksempel der et teknologisk gjennombrudd har medført endring av kundeatferd og påvirket konkurransesituasjonen. Det kan også skje vesentlige uventede endringer som gjennom nedstengning av næringsliv og innføring av hjemmekontor under den pågående pandemien. Normalt sett er det viktig å ha et lengre tidsperspektiv enn fra år til år når det gjelder trender.

Trendanalyse er spesielt viktig der du skal investere på områder som vil gi langsiktig effekt, og der du påtar det høye faste kostnader.

Hvem lager trendrapportene?

En gruppe er programvareleverandørene. De vinkler ofte trendene til nyheter og fortrinn de mener egen programvare har. En annen gruppe er konsulentselskaper som leverer tjenester innen CRM (jeg er et eksempel på et medlem av denne gruppen). En tredje gruppe er frittstående analysebyråer, som i likhet med CRM også leverer rapporter på andre markeder enn programvare. En fjerde gruppe er de store internasjonale fagmiljøene som forsker på temaer relatert til CRM. Her kan nevnes Harvard, MIT og INSEAD.

Hvor troverdige er trendrapportene? 

Det avhenger dels av hvem som utarbeider disse, hvor oppdaterte rapportene er og hvor relevante kildene er. Når jeg sjekker de ulike rapportene, bli jeg skeptisk til de som ikke har referanser.  Jeg blir også skeptisk til de som viser til referanser som ikke er primærkilder. Et tips er å hente informasjon fra de store, uavhengige analysebyråene og forskningsinstitusjonene. Disse rapportene koster vanligvis noen tusen dollar. Det er ikke uten grunn. Det kan være mer verdi i disse enn i de gratisrapportene vi finner i blogger (som denne), men ikke alltid.

Her er de CRM-trendene jeg vil trekke fram:

Økt bruk av kunstig intelligens

Mange CRM-brukere benytter kunstig intelligens (KI) uten å være klar over det. De markedsledende plattformene har bygd inn KI-funksjonalitet. Her er noen eksempler på anvendelsesområder:

  • Markedsføring: Øker konverteringen gjennom å bedre forutsi hvilke kontakter som kommer til å respondere positivt på hvilke interaksjoner (f.eks. email).
  • Netthandel/eCommerce: Bruker kundedata til å automatisk promotere produkter som kunden med høy sannsynlighet vil kjøpe. Et eksempel er digitale annonser.
  • Service: Klassifiserer kundehenvendelser og bidrar med riktig routing for å øke lojaliteten eller øke forutsigbarheten på antall og hva slags type henvendelser, slik at kapasiteten på den manuelle delen av kundeservicen er lettere å planlegge. KI kan benyttes til å automatisere saksbehandling. Et mye brukt eksempel er behandling av forsikringsskader. En kunde kan starte dialogen med en smart Chatbot. Boten samler automatisk inn relevante data og foretar enten all saksbehandling eller sender all relevant informasjon videre til en saksbehandler. Botene trenes og bli smartere gjennom tilbakemeldinger de får fra kundene i hvert enkelt tilfelle
  • Leadshåndtering: En selger kan bruke KI til å gi score til et lead, noe som øker sannsynligheten for å vinne. KI analyserer salgsmuligheten basert på (eksempelvis) utvist digital atferd (interesse) og /eller salgshistorikk, og vinnrate på tilsvarende salgsmuligheter. Deretter kan KI anbefale hvilke varer og tjenester som bør inngå og deres spesifikasjoner og tjenestenivå.
  • Neste steg: Bruker forretningsregler og prediktive modeller. KI integrert i CRM kan anbefale neste steg for selgere eller servicemedarbeidere for å hjelpe til med mersalgsmuligheter eller saksbehandle kundehenvendelser. En stor fordel er at medarbeiderne slipper å huske alt – systemet har hukommelsen.

KI vil hjelpe bedriftene til en mye bedre kundeinnsikt: Hva kjøper kundene, hvor ofte, hvor mye, hvilket behov for service vil de ha, hva skaper friksjoner og hva skaper gjenkjøp?

Det er tre områder hvor KI vil ha spesielt stor effekt integrert med CRM; Automatisering, konversasjoner (Chatbots og stemmeassistenter) og prediktiv analyse.  Et eksempel: KI-baserte CRM chatbots vil bruke digitale data til å forutse hvilke etterfølgende spørsmål kundene vil stille + predikere hva kundene har behov for, men glemmer å spørre om.

NPL (Natural Language Processing) vil bidra til at roboter kan kommunisere med kunder på en mer avansert måte enn i dag. NPL kan benyttes i kundeservice til å bestemme hvilke henvendelser som bør gis høyest prioritet samt å bedre forstå kundenes følelser.

Bedre kundeopplevelser

I en verden der konkurrenter lett kan kopiere produkter, vil kundeopplevelse være en posisjoneringsfaktor som ikke lar seg så lett kopiere – i hvert fall ikke på kort sikt. Dette gjelder i alle kundelivsløpsfaser; Før, under og etter kjøp. Forbes trekker plasserer kundeopplevelse på topp-fem listen til 65% av topplederne. Undersøkelser fra Salesforce viser at 80% av kundene mener kundeopplevelse er vel så viktig som produktene (spesifikasjoner).

Gode kundeopplevelser tiltrekker seg nye salgsmuligheter og bidrar til økt lojalitet blant eksisterende kunder. Gode kundeopplevelser handler mye om å fjerne friksjon i alle faser av kundeløpet. Shep Hyken sier det treffende: “The company that´s easiest to do business with is ultimately going to win”.

CRM-systemer får mer og mer funksjonalitet for hvert år. Mange av de ledende leverandørene har stor tro på å levere plattformer som sikrer alle kundedata i en felles kundedatabase. Dette er isolert sett gode tanker, men har en bakside: Ofte blir systemene for komplekse å bruke. De blir nærmest som ekspertsystemer å regne. De kan til forveksling ligne ERP-systemer. ERP-systemer har ikke de samme kravene til hastighet og enkelhet som CRM-systemer.

Systemene må bli enklere å bruke, og det innebærer en kombinasjon av bedre brukergrensesnitt og tettere integrasjoner. Et eksempel: Mange selgere bruker mye tid på å utarbeide tilbud. Her kreves det en tett integrasjon mot ERP-systemet for å sikre riktige produkter og priser, samt kunne konvertere tilbud til ordre.

Gode kundeopplevelser vil være avhengige av gode brukeropplevelser for at kundeinteraksjonene skal være bærekraftige. Du har ikke råd til å ha «strikk og binders-løsning» på bakrommet for å fremskaffe gode kundeopplevelser. Du må sikre dine medarbeidere god digital støtte gjennom kunstig intelligens, digital datafangst og automatikk.

Fortsatt vekst av Social CRM

Det kan forventes en fortsatt vekst i bruk av sosiale medier. Sosiale medier brukes nå til nær sagt alt; merkevarebygging, leadsgenerering, salg, relasjonspleie og kundeservice. Social CRM er grensesnittet mellom kundefora og innhold på weben som ditt selskap leder, sosiale nettverk utenfor din organisasjon drevet av kunder (Facebook, Twitter, LinkedIn, Instagram, blogger, uavhengige fora, m.m.), og dine tradisjonelle CRM-kanaler og -systemer.

Du får en økt kundeforståelse når du kan analysere poster om selskapet sammen med CRM-data. Dette vil også gi det en større forståelse av hvordan merkevaren blir oppfattet. Social CRM gir deg muligheter til en personlig og relevant dialog. For å lykkes med Social CRM må du ha innsikt i hvilke kanaler som skal benyttes, hva slags innhold og dialoger som fungerer i hvilke faser og forretningsregler på hvordan selskapet skal forholde seg til innhold og henvendelser.

Salesforce anslår at en markedssjef i 2012 vil hente data fra 12 kilder (internasjonale tall). Et klart flertall av markedssjefene (80%) benytter i dag data-drevet kundekommunikasjon.

Økende antall integrasjoner

Gartner fant ut at 85% av markedssjefene vil foreta signifikant flere datadrevne beslutninger i 2022. Det er trolig at de andre anvendelsesområdene av CRM også vil se en økning i beslutninger drevet av økt datafangst.

God integrasjon vil sørge for at brukerne har tilgang til all relevant informasjon og funksjonalitet i det brukergrensesnittet de foretrekker. Om kunderapporter er utarbeidet i en Tableau-applikasjon, spiller ikke det noen rolle om du jobber i Dynamics 365, så lenge du har informasjonen og funksjonaliteten du behøver tilgjengelig i Dynamics 365. 

Et minimum av systemer som CRM bør integreres mot om ikke funksjonaliteten finnes i plattformen fra før er:

  • Marketing automation
  • Business Intelligence
  • Økonomisystem
  • Epost/kalender
  • Kundeservice/-support
  • Web/CMS
  • Sosiale medier

Neste-generasjons CRM kommer til å prioritere integrasjoner med eksterne kilder for både å betjene eksisterende kunder bedre og nå ut til nye kunder. Et eksempel er Internet of Things (IoT). Smarte produkter som benytter IoT-teknologi kan sende relevante data om feilsituasjoner, vedlikeholdsbehov og bruksmønster direkte til CRM. Dette gir økt innsikt og kan brukes til å lansere nye eller forbedre eksisterende markedskampanjer.

IoT vil også forbedre kundeservice ved at ditt selskap for eksempel kan varsle kunden om avvik før de selv blir klar over det. Et nærtliggende eksempel: Pzifers Covid-19 vaksine må oppbevares i -70 grader celsius. En smart fryseboks kan integreres med CRM-systemet til leverandøren og varsle om temperaturøkning før helsearbeiderne selv oppdager dette. Varsel kan gå rett til en servicetekniker.

Integrasjoner skjer gjennom bruk av API og SDK. Du kan lese mer om definisjoner og forskjeller her.

Økt selvbetjening

Salesforce anslår at i år (2021) vil digitale interaksjoner med kunder ha økt fra 42% (58 % ikke-digitale) i 2018 til 60%. Hovedårsakene bak denne trenden er at digitale interaksjoner oppleves som sikre, smidige og friksjonsfrie. Kundene ønsker selv å finne informasjon og svar på problemstillinger de har uten å være i direkte kontakt med en kundeservicerepresentant eller selger. Dette kan være tilgang til dokumentasjon, smarte Q&A-løsninger, demoer, muligheter til å betale utestående fakturaer, logge servicebehov, oppdatere informasjon og ikke minst netthandel. En konsekvens er at selskaper bør investere mer i løsninger som integrerer kundeportaler, ERP og CRM.

Selvbetjening vil gjelde hele kundereisen.  Kjøperne foretrekker å lære selv, snarere enn å snakke med en selger. Kjøperne vil ha tilgang til digitale kjøpshjelpemidler som instruksjonsvideoer, sjekklister, og simulatorer fremfor selgerassisterte kanaler.

I artikkelenThe Age of Continuous Connection (Harvard Business Review; mai-juni 2019) presenterte forfatterne fire ulike strategier som er relevante tilnærminger til utvikling av selvbetjeningsløsninger.

Fire forskjellige kundeservicestrategier

Rask respons og Rådgivende salg passer er strategier der initiativet kommer fra kunden.  Disse to passer også best der kunden selv ønsker å styre prosessen og er tilbakeholden med å dele data. Her passer også egne selvbetjeningsportaler best.

Proaktivt salg og Automatisk salg passer best der kunden er komfortabel med at initiativet er ledet av selger. Disse to passer også best der kunden er komfortabel med å dele data. Her er behovet for egne selvbetjeningsportaler mindre. Disse kundene kan være komfortable med å få tilsendt en oppdateringer/informasjon på email.

Omnikanal har fortsatt et stort potensiale

Omnikanal har programvareleverandørene hatt på kartet i mange år, men implementeringstakten hos kundene har gått sakte. Det er viktig å skille mellom omnikanal og multikanal. «Omni» betyr «alle». «Multi» betyr «mange».

Det er mange ulike måter du kan kommunisere med dine kunder på: email, SMS, telefon, video (Teams/Zoom), sosiale medier, fysiske møter og annonser (både digitale og analoge). Mange kunder opplever å måtte gjenta budskapet fra en kanal (f.eks. chat) når de fortsetter dialogen på en annen kanal (f.eks. telefon).  Kunder kan ofte operere som leverandørens koordinator der problemstillingene er komplekse. Mange opplever inkonsistent kommunikasjon når de skifter kanal.

En omnikanalløsning sikrer at du kommuniserer sammenhengende, konsistent og samtidig på tvers av kanalene. En kunde kan ha interaksjoner på flere kanaler samtidig, men det oppleves som det skjer på kun én og som en sammenhengende prosess, uavhengig av om kunden flytter seg fra webskjema til chat og deretter Teams.

Omnikanal har store fordeler for kundeservicerepresentanter: Mange kundeservicemedarbeidere bruker mye tid på å bytte skjermbilder for å løse kundeproblemer. Dette kan være innen samme programvare og mellom flere programvarer. Shep Hyken har estimert at en gjennomsnittlig kundeservicemedarbeider i et stort selskap bytter skjermbilde minst 2 ganger i minuttet (tenk effektiviseringspotensialet med 100 kundeservicemedarbeidere). Med en omnikanalløsning vil dette kunne være historie. CRM-brukerne vil ha ett skjermbilde å forholde seg til. De vil på dette skjermbilde ha informasjon om hvilken melding/aktivitet som kommer fra LinkedIn, email, messenger, live chat, med mere og vil kunne styre dialogen fra samme skjermbilde, uavhengig av kanal.

Salg og kundeservice smelter sammen

Betydningen av god kundeservice øker fra år til år. Microsoft rapporterte at 54% av respondentene i en kundeserviceundersøkelse har høyere forventninger i dag, enn for ett år siden. Tallet økte til 64% for aldersgruppen 18-34 år. Den eldste delen av denne aldersgruppen vil få stor innflytelse over innkjøpsbeslutninger de kommende årene.

Kundeservice har en stor innvirkning på salget. Nye forretningsmodeller bidrar til behovet for å integrere kundeservice og salgsfunksjonen. En økende andel kunder kjøper produkter levert som tjenester. Dette gjør at servicefunksjonen endres og får økende betydning, blant annet under bruksfasen. Salg skjer løpende gjennom månedlige abonnement. Terskelen for å bytte leverandør er i mange tilfeller mye lavere. Salg og service må gå hånd i hånd.

Salg har store fordeler av å vite hvordan kundene opplever produktet. Servicefunksjonen kan sitte på verdifull informasjon som salg kan benytte til mersalg, kryssalg og nysalg. Kundeservice har behov for større innsikt i kundenes forretningsprosesser og -behov. Selgerne er viktige informanter i så henseende.

Dårlig kundeservice reduserer salgsmulighetene hos eksisterende kunder. Dårlig service vil også skade nye kundemuligheter gjennom manglende gode referanser.  Ifølge Dun & Bradstreet vil en misfornøyd kunde fortelle om sine dårlige erfaringer til mellom ni og femten personer. Inkluderer vi sannsynligheten for at opplevelsene blir delt på sosiale medier, kan den dårlige kundeopplevelsen fort nå flere tusen beslutningstakere.  En dårlig kundeopplevelse blir delt av 77% av oss.  28% av oss vil dele opplevelsen på sosiale medier.

Ifølge Nielsen foretrekker 92% av konsumentene anbefalinger fra venner og familie fremfor all annen form for påvirkning.  I en undersøkelse utført av American Marketing Association, svarte 64% av markedsførerne at word of mouth var den mest effektive formen for markedsføring.

God kundeservice kan også fungere som en rekrutteringsmuskel.  De beste kandidatene vil jobbe med virksomheter som har tilfredse kunder, velfungerende forretningsprosesser, moderne verktøy og kompetente kolleger som kan levere friksjonsfrie kundereiser.

Business Intelligence og analytisk CRM får økende betydning

Business Intelligence og analytisk CRM har vi snakket om i mange år, men det handler om å lære å krype før man kan gå. Begrenset datakvalitet og liten tilgang på relevante data i CRM har begrenset nytteverdien. Med økt modenhet i markedet, bedre og billigere verktøy, og økt kompetanse i leverandørleddet, så forventes det at flere og flere brukere får god effekt av analytisk CRM. Analytisk CRM vil gi bedriftsledere og andre brukere økt innsikt i hvordan salgsarbeidet fungerer, hvordan kvaliteten på salgsporteføljen er, hvordan kundeservice fungerer, hvor tilfredse er kundene og hva er sannsynligheten for at vi mister eller vinner en kontrakt.

Med tilgjengelige verktøy som Microsofts Power BI integrert i CRM vil du kunne avdekke problemer, identifisere muligheter og spesifisere løsninger tidligere og mer presist enn for få år siden.

I denne artikkelen har jeg presentert det jeg mener er relevante trender for typiske norske brukere av CRM. Noen trender er viktigere enn andre for ditt selskap. Det kan være forskjeller innen samme bransje – ikke bare mellom bransjene. Dette avhenger av flere forhold; hvordan kjøpsprosessen til kundene dine ser ut, hvor fragmentert markedet er med hensyn til preferanser og prosesser, hvor dynamisk markedet er, hvor digitalt modent ditt selskap er, og ikke minst hvor langsiktige investeringer dere er villige til å ta. Noen teknologier er mer modne enn andre.

Kilder

Nedenfor følger en liste over ulike selskaper som har utarbeidet rapporter over CRM-trender i 2020 og 2021:

https://www.piesync.com/blog/latest-crm-trends/

https://www.apptivo.com/blog/crm-trends-what-to-expect-in-2021/

https://www.informationweek.com/software/enterprise-applications/crm-trends-2021-how-the-pandemic-altered-customer-behavior-forever/d/d-id/1340192?

https://www.forbes.com/sites/forrester/2021/04/09/three-key-crm-trends-in-2021-that-will-allow-youtobetter-engage-your-customers/?sh=479c455a657e

https://industrywired.com/top-10-crm-trends-businesses-should-look-for-in-2021/

https://opencrm.co.uk/crm-trends-2021/

https://www.ttec.com/articles/4-crm-trends-driving-crm-innovation

https://www.forbes.com/sites/shephyken/2017/03/04/moving-from-omni-channel-to-a-channel-less-customer-experience/

https://www.insideboard.com/gartner-predictions-2021-crm-sales-technology-for-future-of-sales/

Fire veier til digital transformasjon

Kilde: Gerd Altmann, Pixabay

De aller fleste bedrifter har et eller flere digitaliseringsinitiativer gående. Det kan dreie seg om ny programvare, skyteknologi, kunstig intelligens, Internet of Things, roboter, digitale plattformer og/eller Big Data. Ikke sjelden settes det i gang digitaliseringsprosjekter uten at det er en tydelig kobling til bedriftens forretningsstrategi. Har du for skarpt fokus på teknologi, kan du gå glipp av hvilke resultater du kan oppnå ved riktig investering i digital teknologi (blant flere) bedre kundeopplevelser og høyere effektivitet i forretningsprosessene.

MIT gjennomførte i 2015 og 2017 en studie av flere hundre selskaper på tvers av bransjer og geografi med mål om å avdekke forutsetninger for suksess med digital transformasjon, og hvilke innvirkninger forutsetningene har på resultatet. Denne undersøkelsen er noen år gammel, og men prinsippene er fremdeles gyldige. 

Forskerne fant ut at de virksomhetene som er best forberedt på den digitale fremtiden (fremtidsklar) har en signifikant høyere lønnsomhet enn andre virksomheter i samme bransje. De fant også ut at selv innen samme bransje er det flere veier til digital transformasjon: Den Danske Bank, mBank, BBVA og ING valgte forskjellige strategier for å bli fremtidsklare.

I dette innlegget skal jeg presentere resultatene fra MITs undersøkelse og anbefale hvilken strategi som kan gi de beste resultatene ut fra ditt utgangspunkt.

For å bli en fremtidsklar bedrift må du endre ditt selskap langs to dimensjoner: kundeopplevelser og operasjonell effektivitet. Disse dimensjonene deles inn i «tradisjonell» og «transformert». Da får du fire klassifiseringer som jeg senere skal forklare.

Kilde: Sloan Management Review, Winter 2018.

Forskerne bruker begrepet «transformert».  Det er et sterkt begrep. Det må ikke tolkes binært som i denne forenklede fremstillingen. Med «transformert» kundeopplevelse, menes høy kundeopplevelse. I praksis så vil du gradvis bedre kundeopplevelsen og trinnvis øke effektiviteten på operasjonelle prosesser.  Forskerne bruker Net Promoter Score som KPI på i hvilken grad du har transformert kundeopplevelsene.  Du kan selvsagt supplere med andre mål ut fra hva som er viktig å forbedre hos deg: Saksbehandlingstid på å løse komplekse kundeproblemer, tid du bruker på å gi kunder riktig tilbud, hvor bredt fotavtrykk du setter hos dine kunder, hvor mye salg som kan spores til dine referanser, med flere.  

Kundeopplevelse kan defineres som erfaringer langs hele kundereisen; føre, under og etter kjøp. Det betyr at viktige prosess- og resultatmål langs kundereisen bør inngå i mål av kundeopplevelse. Shep Hyken, med flere, snakker mye om hva som skaper friksjon i en kunderelasjon. Finner du relevante parametre som peker i retning av friksjonsfrie kundereisen, er du på rett vei.

«Transformert» operasjonell effektivitet handler om effektive forretningsprosesser – interne som eksterne.  Her er ambisjonene å gjøre de riktige aktivitetene riktig, til rett tid og til rette kunder. Dette forutsetter at bedriften har tydelige mål, en klar digitaliseringsstrategi med relevante KPIer som virksomheten har datafangst (helst i sanntid) på. 

FREMTIDSKLAR

De beste selskapene klarer å kombinere gode kundeopplevelser og høy operasjonell effektivitet. De oppnår kombinasjonen av tilfredse, lojale kunder og kostnadsreduksjoner gjennom automatiseringer og økt innsikt. Disse selskapene har integrerte løsninger som sikrer 360-graders kundebilde. De har datafangst i sanntid fra en rekke kilder – interne og eksterne. De klarer å identifisere besøkende på selskapets digitale kanaler tidligere enn konkurrentene. De jobber smidig, de lanserer nye produkter hyppigere enn konkurrenter. De fremtidsklare selskapene utnytter datafangsten til å fatte bedre strategiske og operative beslutninger. De utnytter innsikten til utvikling av nye forretningsmodeller, nye produkter og nye markedssegmenter. De kartlegger og kan analysere alle steg i kundenes kjøpsreise. Fremtidsklare selskaper utnytter digitale selvbetjeningsløsninger på kundeservice slik at medarbeiderne kan konsentrere seg om proaktivt kundeservice og jobbe mer med salgsrelatert kundeservice. Noen fremtidsklare virksomheter har etablert digitale forretningsmodeller og utviklet smarte produkter med sensorteknologi. Dette gjør at de kan tilby mer kostnadseffektive, men kundetilpassede løsninger og optimalisere bruks- og gjenkjøpsfasen av produktene. Selskapene har digitalisert hele eller deler av forretningsprosessen, og utarbeidet API-er som gjør det enklere å koble til forretningspartnere i et økosystem. De fremtidsklare virksomhetene har lykkes i en transformasjon til skyteknologi, og har omfattende bruk av skytjenester. 

Blant selskapene MIT undersøkte, falt overraskende 23 % i kategorien fremtidsklar. De tjente 16 prosentpoeng mer enn bransjegjennomsnittet.

SILOER OG KOMPLEKSITET

De særpreges av mange produkter og tjenester som er utviklet over (kanskje) flere tiår. De støttes av en kombinasjon av manuelle arbeidsprosesser og komplekse, skreddersydde IT-systemer. Dataene er fragmenterte, og IT-løsningene er ikke integrerte. Det er siloer mellom forretningsområdene; ett forretningsområde kjenner lite til hva som skjer i andre forretningsområder. Det er liten grad av samarbeid mellom dem. Vi finner disse selskapene i de fleste bransjer. Lønnsomheten til selskaper i denne kategorien var 5 prosentpoeng lavere enn bransjegjennomsnittet.

Over halvparten (51 %) av de undersøkte selskapene falt i kategorien Siloer og Kompleksitet.

INDUSTRIALISERT

Det som kjennetegner selskapene i denne kategorien, er at de har en høy operasjonell effektivitet. Det kan ha skjedd gjennom automatisering av produksjonsprosessene, bruk av roboter og/eller implementering av beste praksis-produksjonssystemer. De klarer å dele data på tvers av funksjonene i virksomheten. Mange av selskapene har moderne ERP-systemer som støtter de vesentlige økonomi-, administrasjons- og logistikkprosessene. Lønnsomheten blant disse selskapene var 4,6 prosentpoeng høyere enn industrigjennomsnittet.

11 % av selskapene var i kategorien Industrialisert.

INTEGRERT KUNDEOPPLEVELSE

Selskaper som befinner seg i kvadranten Integrert Kundeopplevelse leverer en bransjeledende kundeopplevelse, til tross for at de har utfordringer med komplekse produkter, prosesser og systemer. Mange virksomheter i denne kategorien utvikler brukervennlige nettsteder og mobilapplikasjoner. Disse lykkes ofte med en god kundeservice, men det skjer gjennom iherdig innsats fra serviceinnstilte medarbeidere som jobber i flere systemer og med mange manuelle rutiner. De har ikke en integrert kundeservicemodul i CRM som bidrar til et komplett kundebilde og selvbetjeningsmuligheterapper. Disse løser ofte utfordringene ved å ansette flere kundeservicemedarbeidere. Noen investerer også i analytikere for å grave frem forbedringspunkter i digital datafangst. En konsekvens av investeringene er at kostnaden ved å betjene kundene øker. Ikke overraskende har selskapene i denne kategorien 3,6 prosentpoeng lavere fortjeneste enn bransjegjennomsnittet. 

Om lag 15 % av respondentene befant seg i denne kvadranten.

FIRE STRATEGIER TIL DIGITAL TRANSFORMASJON

Forskerne identifiserte fire strategier fra Siloer og Kompleksitet til Fremtidsklar. Alle strategier krever betydelig organisatorisk omstilling.

Strategi 1: Standardiser først

Denne strategien går ut på å redusere kompleksiteten og fjerne siloene; flytte seg til den industrialiserte kvadranten. Selskaper som følger denne strategien moderniserer IT-porteføljen med standardiserte API-er, som gjør det lett å integrere forskjellige forretnings- og produktområder i porteføljen. De sanerer de gamle, skreddersydde IT-systemene. Fordelene er åpenbare; produktutvikling og tjenesteproduksjon går raskere og billigere enn før. Ulempene er at ting tar tid. For å realisere gevinstene gjennom et moderne ERP, er du nødt til å ha en flerårig tidshorisont.

Danske bank har fulgt denne standardiseringsstrategien. På kjernebanksystemene er 90 % av applikasjonene delt og standardisert. Skreddersydde kjernbanksystemer på gammel teknologi (Cobol/stormaskin) har i flere tiår vært en stor utfordring i bank/finans. En sak er høye kostnader og lang utviklingstid. En annen begrensende faktor er problemene med å migrere kjernebanksystemer til oppkjøpte banker inn i et felles kjernebanksystem. De bankene som klarer å standardisere kjernebanksystemene vil ha en stor kostnadsfordel. Når alle bankprodukter teknisk sett er like, vil det være en stor kostnadsfordel å kunne spare 5–10 % på lavere utviklings-, forvaltnings- og driftskostnader.

Danske Bank har også forenklet ledelsesstrukturen og samlet produktansvaret på langt færre hoder enn før.

Strategi 2: Forbedre kundeopplevelsen først

Denne strategien innebærer en reise fra «silo og kompleksitet» til «integrert kundeopplevelse». Selskaper som følger denne strategien føler det mest presserende å forbedre kundeopplevelsen på tvers av forretnings- og produktområder — til tross for utfordringene med gamle, lite egnede IT-systemer og arbeidsprosesser. Strategiske initiativer er gjerne nye nettsteder, nye apper, investering i call center og ansettelser av medarbeidere som skal forbedre kundetilfredsheten (KTI og NPS).

Forfatterne trekker frem den polske banken, mBank, som et eksempel på et selskap som valgte denne strategien.

En åpenbar fordel ved denne strategien er at kundeopplevelsen og kundetilfredsheten øker. Salget kan også øke. Det er aldri en feil strategi, men det kan koste mer enn det smaker. Selskapene som følger denne strategien har fra før komplekse prosesser, produkter og systemer. Ved å tilføre mer kompleksitet øker kostnadene ved å betjene kundene. Kundemedarbeiderne må fremdeles utføre mange tidkrevende manuelle prosesser for å betjene kundene.

Strategi 3: Trappetrinn

Denne strategien går ut på å gjennomføre trinnvis organisatorisk transformasjon: Først et strategisk initiativ for å standardisere, dernest et strategisk initiativ for å bedre kundeopplevelsen, deretter et nytt prosjekt for å standardisere ytterligere, så et nytt initiativ for å bedre kundeopplevelsen. Til slutt har selskapet blitt fremtidsklart. En fordel ved denne strategien er at endringene ikke oppleves som omfattende (big bang). Oftere er endringer lettere å gjennomføre om de er mer evolusjonspreget enn revolusjonspreget.

Du kan ha mindre investeringsrammer, kortere tidshorisont og lavere risiko med en slik fremgangsmåte. En utfordring du kan møte er at enkelte av de strategiske initiativene du vil gjennomføre kan være vanskelige å dele opp i mindre delprosjekter.

Den spanske banken BBVA har fulgt denne veien. For å bedre kundeopplevelsen utviklet de i 2014 en app som etablerer nye kundeforhold på mindre enn fem minutter. For kunden fungerer den som en digital lommebok, man kan sette opp avtaler med rådgivere, chatfunksjon og kan handle en rekke produkter rett fra mobilen, inklusive lån og fond. Merk at dette var i 2014 — ikke 2018. Resultatet var en drastisk reduksjon i antall fysiske bankbesøk per år.

For å bedre den operasjonelle effektiviteten, valgte banken å standardisere kjernebanksystemet. De utviklet et åpent API, som gjør det lett å etablere forretningspartnere innen retail, telekom og andre relevante sektorer.

Strategi 4: Etablere ny virksomhet

I enkelte tilfeller kan det være lettere å starte med blanke ark. Du slipper all tung bagasje, og du slipper utdaterte IT-systemer, tunge forretningsprosesser og medarbeidere som henger igjen i gamle vaner. En start-up kan investere i moderne skybaserte systemer innen digital markedsføring og salg. De kan kjøpe kostnadseffektive økonomitjenester og få tilgang til produksjonsstyring til en brøkdel av kostnaden sammenlignet med legacy-systemene. DnB kunne f.eks. skilt ut Vipps fra starten som et helt eget selskap, kun med samme eiere som morselskapet. En fordel med start-ups er at de kan bygge sin egen kundebase og kultur tilpasset fremtidens krav til kundebehandling og effektivitet. En utfordring kan være hvordan datterselskapet skal henge sammen med morselskapet. Hvilke synergier skal konsernet hente ut?

HVILKEN STRATEGI SKAL DU VELGE?

Som enhver annen strategi, starter du med å forsikre deg om hvor du er. Hvordan scorer din virksomhet på NPS (Net Promoter Score) og/eller KTI (Kundetilfredshetsindeks)? Hvor lønnsom er din virksomhet sammenlignet med bransjesnittet?  Deretter utarbeides mål med digitaliseringsprosessen. Disse skal være kvantifiserte, målbare, ambisiøse, tidsfestede og helst ikke motstridende. Basert på konsensus i organisasjonen om ståsted og målbilde, utarbeides strategien (et av de fire alternativene). 

Forfatterne anbefaler følgende:

Strategi 1 — Standardiser først passer best der du har en kundeopplevelse på bransjesnittet, og der trusselen fra digital disrupsjon er moderat. Det er typisk IT-direktøren, økonomidirektøren eller produksjonsdirektøren som eier dette strategiske initiativet.

Strategi 2 — Forbedre kundeopplevelsen først er riktig dersom du leverer en dårligere kundeopplevelse enn dine konkurrenter, eller der det er i ferd med å etablere seg nye leverandører med innovative kundeopplevelser. Det er typisk markedsdirektør, salgsdirektør eller direktør for kundeservice som er prosjekteier.

Strategi 3 — Trappetrinn er riktig strategi der du kan identifisere raske forbedringstiltak (Quick wins) som gir signifikant effekt på kundeopplevelsen. Det kan være en min side-løsning som gir alle kundene sikker og enkel tilgang til rapporter, spesifikasjoner og annen relevant informasjon. Det kan også være en chatfunksjon som er integrert med CRM-løsningen din. Dersom du også kan identifisere inkrementelle operasjonelle forbedringsprosjekter, for eksempel mobilløsninger for reiseregninger, passer denne strategien. Her kan eierskapet til initiativene variere. Det er en del større selskaper som etablerer en digitaliseringsdirektørrolle. Det er en lederstilling som opererer på tvers av funksjoner, prosesser, markeder og produkter. Hun kan være en aktuell eier av Trappetrinn.

Strategi 4 — Etablere ny virksomhet passer der ingen av de andre strategiene vil føre fram. Det er tilfeller der det tar for lang tid, eller krever for store investeringer å endre kundeopplevelsen og/eller etablere operasjonell effektivitet. Toppleder er naturlig eier av denne strategien.

HVORDAN LYKKES MED VALGT STRATEGI?

For å oppnå suksess med din valgte digitaliseringsstrategi, kan du hente lærdom fra de ulike forskningsprosjektene og studiene som er gjennomført på bedrifter som har og ikke har lykkes med digital transformasjon. I en undersøkelse fra Harvard fant forskerne ut at 70% av digitaliseringsinitiativene ikke nådde målene. Lærdommen fra disse er oppsummert i stikkordsform her: 

  • Sørg for at du har en klar kobling mellom digitaliseringsmål og digitaliseringsinitiativene før du investerer en krone.
  • Sett interne ressurser i førersetet for initiativene – de kjenner best til hva som fungerer og ikke fungerer på operativ basis
  • Design kundeopplevelsen sett fra kundens perspektiv – ikke slik du er organisert. 
  • Ta medarbeideres frykt for å bli overtallig på alvor.
  • Lær av Silicon Valleys gründerkultur (agilitet, raske prototyper/fail fast, flat struktur)

OPPSUMMERING

I denne artikkelen har jeg presentert fire ulike veier til en fremtidsklar virksomhet. Med en fremtidsklar virksomhet menes en virksomhet som er både er lønnsom og bærekraftig. Den utnytter digital teknologi til å skape både gode kundeopplevelser og effektive forretningsprosesser. For å være lønnsom i et bærekraftig perspektiv må du lykkes i begge dimensjonene.

Du vil trenge en handlingsplan som er basert på digitaliseringsstrategien.  Initiativene må ha mål på hva du skal oppnå, både resultatmål og KPIer. Det kan være en del initiativer som er felles for virksomheter på tvers av bransjene, men du vil også ha unike initiativer innen samme bransje. Selv innen samme bransje, kan initiativer basert på kunstig intelligens og automatisering ha vidt forskjellig effekt. 

Jeg håper du fant denne artikkelen interessant. Ønsker du å diskutere digitalisering ved bruk av moderne skyløsninger eller fant annet av interesse på min blogg, så setter jeg stor pris på at du tar kontakt og/eller deler innholdet med personer i ditt nettverk som kan ha glede av artiklene.

___________________

I dette innlegget har du fått presentert resultatene fra en undersøkelse Peter Weill og Stephanie L. Woerner gjennomførte i 2015 og 2017. Resultatene foreligger i MIT CISR 2015 CIO Digital Disruption Survey (413 selskaper) og i MIT CISR 2017 Pathways to Digital Business Transformation Survey (400 selskaper).

Strategi og kultur må sidestilles for å nå gode resultater

Photo by Copernico on Unsplash

Strategi og kultur er to sentrale verktøy i din virksomhets håndtering av endringer. Strategien gir tydelige valg og retningslinjer for hvordan bedriften skal nå mål om lønnsomhet, vekst, kunde- og medarbeidertilfredshet. Kultur uttrykker mål rundt verdier, holdninger og overbevisninger. Kultur blir av mange ledere regnet som mer abstrakt og ikke så målbart som strategi. Mange ledere overlater derfor kultur til HR-avdelingen. Det er en dårlig beslutning. Strategi og bedriftskultur henger sammen og må sidestilles for å oppnå gode resultater.

Mål og strategi gir retning og avstand fra mål. En god bedriftskultur er det som får medarbeiderne til å trekke i samme retning og samarbeide for å nå de målene du har satt. Kultur er således et svært viktig verktøy som riktig anvendt kan lede bedrifter gjennom store transformasjoner. Manglende, eller feil kultur kan være årsaken til at din bedrift beveger seg i retning skifteretten. Det er derfor viktig at toppledere har innsikt i bedriftskultur, hvilke kulturer som er tilpasset bedriftens konkurransesituasjon og endringsbehov og ikke minst hvordan bedriften skal oppnå en kultur som er tilpasset strategi og marked. 

Kultur skiller seg fra strategi på et viktig område: Strategi kan du redefinere på en time.  Kultur kan ta år å endre. Kultur er noe vedvarende. Et fellestrekk er at både strategi og kultur kan styres. Kultur er også et gruppefenomen. Det er ikke noe en enkelt ansatt representerer. Det er gjerne uttrykt gjennom ”våre uskrevne regler”. 

I dette innlegget skal jeg presentere en modell for kategorisering av bedriftskulturer. Jeg har valgt å bruke eksempel på selskaper som har behov for endring gjennom investering i digital teknologi, men modellen er generisk. Eksempler på digital teknologi kan være kunstig intelligens, digitale forretningsmodeller, digitalisering av produkter (f.eks. utvikling av smarte produkter), investering i skybasert programvare innen produksjon, HR, markedsføring, salg, kundeservice, og logistikk.  

Forskerne Boris Groysberg, Jeremiah Lee, Jesse Price og J. Yo-Jud Cheng har utarbeidet en modell for å definere åtte bedriftskulturer.  Resultatene er presentert i artikkelen The Leader´s Guide to Corporate Culture. Forfatterne bak studien har forsket på kulturdimensjonene over en tyveårsperiode. Forskerne har analysert 230 selskaper og 1300 ledere på tvers av bransjer og geografier. Undersøkelsen fikk 25 000 svar fra medarbeidere og ledere som danner basis for konklusjonene fra forskningsarbeidet. 

BEDRIFTSKULTUR DEFINERT LANGS TO DIMENSJONER: SAMHANDLING OG ENDRING

Forskerne har definert åtte distinkte bedriftskulturer som de fordeler langs to dimensjoner: grader av samhandling mellom medarbeiderne og respons til endringer. Dette gjelder uavhengig av bransje, størrelse og geografi. For å forstå bedriftskulturen ut fra rammeverket til forskerne, må du vite hvor i modellen din bedriftskultur befinner seg. 

Grad av samhandling

En ytterkant på denne dimensjonen er arbeid som leveres best isolert: Kan utføre alt arbeid uten involvering fra kolleger eller kunder i løpet av arbeidsdagen. Den andre ytterkanten er arbeid som utelukkende krever teamarbeid. Et eksempel på individuelt arbeid kan være en forfatter. Et eksempel på utstrakt teamwork er en operasjonssykepleier. 

Kulturer som støtter individuelt arbeid vektlegger autonomi, individuelle aktiviteter og konkurransementalitet. Kulturer som støtter gruppearbeid/samarbeid verdsetter samhandling, relasjonsutvikling og fellesmål. 

Reaksjon på endringer

Et ytterpunkt på denne skalaen er de som motsetter seg enhver endring. Her er stikkordene stabilitet, forutsigbarhet og opprettholdelse av status quo. Denne kulturdimensjonen foretrekker homogenitet, regler, struktur og bedriftshierarki.  

Et annet ytterpunkt er de som jobber utelukkende med innovasjon, hvor endring er det de lever av. Viktige parametere er her fleksibilitet, læring, eksperimentering og tilpasningsevne. Bedriftskulturen her kjennetegnes av innovasjon, åpenhet og heterogenitet. 

DE ÅTTE BEDRIFTSKULTURENE

La meg presentere de åtte kategoriene forskerne definerte. 

Omsorg.  Bedriftskulturen preges av samarbeid. Medarbeiderne støtter hverandre. Det er gjensidig tillit. Lederne verdsetter oppriktighet og teamwork. Hjelpeorganisasjoner kan være et eksempel.

Mening. Arbeidsmiljø kjennetegnes av idealisme, toleranse og engasjement. Lederne verdsetter verdier og bærekraftig utvikling. Frivillige organisasjoner har ofte kulturer preget av dette. 

Læring. Her står forskning, eksperimentering og kreativitet i sentrum. Medarbeidere er kreative og nysgjerrige. Lederne prioriterer innovasjon og kunnskapsutvikling. Tesla er et eksempel på selskap som karakteriseres av Læring. 

Glede. Bedriftskulturen særpreges av humor, glede og lekenhet. Medarbeiderne gjør det som gjør dem lykkelige. Lederne har fokus på spontanitet og humor. Richard Branson er i hvert fall en leder som vektlegger Glede. Petter Stordalen kan vel også plasseres i denne kategorien.

Resultater. Arbeidsmiljøet karakteriseres av prestasjonskultur og konkurransementalitet. Lederne verdsetter måloppnåelse og vinnerkultur. Typisk advokatselskaper innen forretningsjus.

Autoritet. Kulturen defineres av besluttsomhet og styrke. Arbeidsmiljøet er konkurransedrevet og medarbeiderne har fokus på egen vinning. Medarbeiderne er underlagt streng kontroll. Ledere særpreges av høy selvtillit og dominans. Eksempel er Huawei. 

Sikkerhet. Arbeidsmiljøet preges av planlegging, forsiktighet og forebyggende atferd. Medarbeiderne foretrekker trygghet og forutsigbarhet. Lederne er realistiske og liker planlegging.  Deler av offentlig sektor kan vi finne slike eksempler. 

Orden. Her gjelder respekt, struktur og felles verdier. Medarbeiderne følger reglene og forsøker å tilpasse seg kulturen. Medarbeiderne samarbeider. Lederne er opptatt av at medarbeiderne følger prosesser, rutiner og regler. Forsvaret kan være et eksempel.  

Kilde: Harvard Business Review Jan-Feb 2018, The Leader´s Guide to Corporate Culture.

Det er viktig å påpeke at det ikke er en kultur som isolert sett er bedre enn en annen.  Det avhenger av konteksten. Alle større virksomheter vil ha innslag av mange kulturkategorier.  

Jo nærmere kulturkategoriene er hverandre, desto mer friksjonsfritt er det mellom kulturkategoriene.  Et eksempel på dette er kulturer som Glede og Læring; begge er relativt sett endringsvillige, kan jobbe selvstendig og har en motivasjon for utvikling gjennom interessant arbeid preget av lyst og glede. 

Kulturer som er motsetninger er krevende; Autoritet og Mening vil passe dårlig i samme organisasjon. Det må i så tilfelle være forskjellige forretningsområder.  

En stor fordel med denne modellen er at den også kan brukes til å kartlegge individuelle medarbeideres og lederes status og preferanser. Du kan få kartlagt at du har medarbeidere som egner seg best i Autoritet, mens du har ledere som praktiserer. Kartleggingen viser at bedriften har mest nytte av en bedriftskultur preget av Læring. Hva gjør du da? Et svar er at du må starte en langsiktig dreining mot bedriftskultur preget av Læring. På kort sikt må du overleve med den kulturen du har. 

HVA ER SAMMENHENGEN MELLOM KULTUR OG RESULTATER ?

Alle forhold ellers like, vil en bedriftskultur som er i samsvar med bedriftens markeds- og salgsstrategi og lederskap føre til bedre resultater enn bransjegjennomsnittet. 

Mange selskaper opererer i dynamiske og uforutsigbare markeder som krever betydelige investeringer i digital teknologi for å kunne være konkurransedyktige, innhente, strukturere og analysere mengder av strukturerte og ustrukturerte datamengder. Dette krever en smidig organisasjon hvor læringselementet er sentralt.

Samtidig vil det være nødvendig å ha en høy grad av samarbeid, grunnet kompleksitet i arbeidsoppgaver og den økende spesialiseringen vi ser, spesielt i bransjer som opererer med digitale forretningsmodeller. Ledelsen og medarbeiderne vil også ha stor nytte av resultatorientering. Det er på motsatt ende av skalaen sammenlignet med Omsorg.  

I forskernes undersøkelser kom Resultater fram som den mest vanlige bedriftskulturen (89% rangerte dette som den viktigste kulturkategorien). Nummer to var Omsorg med 63%. Dette er to kategorier som er motsetninger og vil være krevende å ha i samme organisasjonsenhet. 

Trenden blant ledere i selskaper som satser på digitalisering er vektlegging av Læring for å sikre innovasjon og smidighet som er helt nødvendig når forretningsmodellene blir digitalisert og konkurransesituasjonen kan endres på kort sikt. Innslaget av Læring er høyere blant selskaper med mindre enn 200 ansatte og i nyere industrier, sammenlignet med de etablerte selskapene. 

HVORDAN LØSE GAPET MELLOM EKSISTERENDE KULTUR OG ØNSKET KULTUR?

Selskapets kultur henger nøye sammen med følelser og sosiale relasjoner mellom medarbeiderne i din organisasjon. 

Du må ha ledere som klarer å kommunisere den bedriftskulturen dere ønsker dere. Dette er som en helt vanlig endringsprosess: Klarer du ikke å kommunisere tydelig målet, og medarbeiderne ikke klarer å se gapet mellom status og mål, vil det ikke skje noen ønskede bevegelser i retning målet. John Kotter har skrevet glimrende litteratur om endringsledelse, og du kan lese mer om dette her.

Du må velge ledere som passer med ønsket kultur. Dersom Læring er ønsket bedriftskultur, må du ha ledere som verdsetter innovasjon, eksperimentering, kunnskapsutvikling og smidighet. 

Selskapet ditt må også organisere seg hensiktsmessig for å forsterke ønsket kultur. Læring krever arbeidsmiljø som forsterker kreativitet, innovasjon og kunnskapsutvikling. Det skjer best i interaksjon med dyktige mennesker. Dyktige medarbeidere vil jobbe med kolleger som er flinkere enn dem selv. Da oppnås best læring.

Dersom du er leder eller ansatt i et selskap som du oppfatter har vesentlig avvik mellom eksisterende kultur og det målbilde dere ønsker, er det viktig å påpeke at kultur endres i et langsiktig perspektiv. Mange opplever oppkjøp og fusjoner. I slike tilfeller er det helt påkrevd å fokusere på resultater i en tidlig fase. Det er viktig å skaffe oversikt over fundamentet, hva som fungerer og hva som bør forbedres. Dette klarer vi ikke uten å ha et trykk på et sett med kvantitative KPIer som jevnlig følges opp. Merk også at resultater ikke bare er overskudd eller lønnsomhetsgrad. Resultater er også tilfredse kunder, lojale kunder, gjenkjøpsgrad, medarbeidertilfredshet, selskapets innvirkning på samfunnet vi er en del av.   

Jeg har en genuin tro på at dyktige kunnskapsarbeidere (og disse har en økende andel av morgendagens arbeidsliv) og deres ledere klarer å håndtere balansen mellom investering i læring og krav til økonomiske resultater. Gode ledere evner å organisere virksomheten og selge inn oppdrag som gjør det mulig å kombinere læring gjennom jobben som utføres og kravet til løpende produksjon. Tid er alltid en knapphetsfaktor for de dyktigste medarbeiderne, derfor påhviler det lederne et ekstra ansvar å utnytte denne spisskompetanse til kundenes og (dermed bedriftens) beste. En toppkonsulent kan bidra til at ti kolleger får en effektiv hverdag, om vedkommende er tilgjengelig for rådgivning, coaching og problemløsning.

Mange blander KPIer og resultatmål.  En KPI er en indikator som gir oss tidlige styringssignaler slik at vi kan vite om vi er på rett kurs og i riktig fart. Resultatet er det vi har oppnådd gjennom prosessen. Da kan alle medarbeidere og ledere lett se Læring og Resultater som motvirkende. Det er de ikke. De samsvarer, men ikke alltid i tid. Rett kompetanse på rett plass er kanskje den lederbeslutningen som har høyest avkastning av alle i dagens kompetansedrevne samfunn. Læring MÅ betraktes som en investering for fremtidig inntekt, på lik linje som det investeres i produktutvikling.

Et tiltak for å bringe resultater og kultur nærmere er å utarbeide et aksjespareprogram for dine medarbeidere. I tillegg kan det kobles incentiver til kompetanseutvikling og kompetansedeling som kan være av kommersiell art – direkte eller indirekte.   

Avslutningsvis vil jeg hevde at det ikke finnes én kultur som er optimal. Det er mange faktorer som påvirker hva som er en optimal kultur.  Det kan finnes forskjellige svar på innen samme bransje.  

En god bedriftskultur kan være en konkurransefaktor i bransjer preget av digitalisering. Dersom du klarer å utvikle en bedriftskultur som er tilpasset utfordringene og mulighetene som ligger i bruk av digital teknologi og digitale forretningsmodeller vil konkurransekraften kraftig forbedres.

Ta gjerne kontakt om du ønsker å diskutere temaet med meg.

Bør du investere i bedre kundeservice?

Photo by Thad Zajdowicz from FreeImages

I denne artikkelen skal jeg presentere de viktigste tegnene på at du trenger en bedre løsning på kundeservice i din virksomhet.

Tidligere var det vanlig at selskaper konkurrerte på pris, produkt og service. I dag er det den totale kundeopplevelsen som står i fokus. Her er kundeservice helt sentralt. God kundeservice er drivkraften bak en god kundeopplevelse.

Konsekvensene av dårlig kundeservice kan være store i dag. I dag vil dårlige kundeopplevelser raskt kunne nå tusenvis av potensielle kunder gjennom spredning i sosiale medier. Dette kan få katastrofale konsekvenser på bedriftens omdømme. Selv et lite feilgrep kan få store konsekvenser.

Manglende tilgang på prosessverktøy og informasjon påvirker medarbeidernes produktivitet. De spilles ikke gode. Derfor er det overraskende at det fremdeles finnes så mange virksomheter som ikke har sikret sine medarbeidere gode nok verktøy.

I dag finnes det mange kostnadseffektive, skybaserte, og brukervennlige kundeserviceløsninger på markedet. Et skille går mellom leverandører med en plattformstrategi (for eksempel Salesforce og Microsoft) og nisjeleverandører (for eksempel Zendesk). Plattformleverandørene tilbyr kundeservice som en del av en integrert plattform for marketing, salg og kundeservice. De sistnevnte er spesialløsninger som må integreres med en CRM-løsning for å gi et komplett kundebilde.

Hva er kundeservice?

Mange forbinder kundeservice som det som skjer når en kunde ringer eller sender deg en email om et problem. Det er bare halve sannheten. Kort fortalt er service den bistanden og de rådene du gir til kunder som kjøper og benytter dine produkter. Service er også de prosessene som bidrar til å sikre en god kundeopplevelse. Det betyr at kundeservice også kan være proaktiv – du kan ta initiativ før kundene kommer med et problem eller en henvendelse.

Kundeservice er den bistanden og de rådene du gir kunder som kjøper og benytter dine produkter. Kundeservice er også de prosessene som bidrar til å sikre en god kundeopplevelse”

Kundeservice treffer alle deler av kundereisen:

Før kjøp: Sikre kunden rask og relevant informasjon slik at hun raskt kommer videre i kjøpsprosessen.

Under kjøp: Hjelpe kunden til å foreta et riktig kjøp.

Etter kjøp: Bidra til gode kundeopplevelser, sikre god støtte i bruksfasen, og fjerne friksjon i alle interaksjonspunkter med kunden.

Avhending: Hjelpe kunden til å utfase/avhende produktet.

Utvidelser/gjenkjøp/kompletteringer: Bistå kunden i prosessen med å anskaffe et nytt produkt.

Tegn på at du trenger en bedre kundeserviceløsning

God kundeservice dreier seg ikke bare om opplevelsen til dine kunder, men også om brukeropplevelsen du gir dine medarbeidere. Det er utenkelig at en snekker ikke har en skikkelig verktøykasse for å utføre sine arbeidsoppgaver. Det samme burde medarbeiderne som jobber med kundeservice i andre yrker kunne forvente. 

Kundenes forventninger til service øker

Betydningen av god kundeservice øker fra år til år. Microsoft rapporterte at 54% av respondentene i en kundeserviceundersøkelse har høyere forventninger i dag, enn for ett år siden. Tallet økte til 64% for aldersgruppen 18–34 år (milleniumsgenerasjonen og generasjon Z). Denne aldersgruppen kommer til å få stor innflytelse over innkjøpsbeslutninger de kommende årene. Yngre aldersgrupper har høyere forventninger til service enn eldre generasjoner.

Dersom du tror at dette er bare noe som angår virksomheter som leverer til konsumenter, så tar du feil.  Vi er trent opp av de digitale suksessene til Amazon, Uber, Vipps og Finn.no. Våre opplevelser av å handle med Amazon eller betale med Vipps påvirker oss når vi skal vurdere leverandører og samarbeidspartnere i jobbsammenheng. Viktige beslutninger fattes av de samme personene som kvelden før hadde en meget god kundeopplevelse på Amazon. Amazon har løftet listen opp til et prestasjonsnivå mange ikke er i stand til å levere på, men blir sammenlignet med.

Kundene forventer selvbetjening

Selvbetjeningsløsninger er i vekst. Gjennom selvbetjening tar kunden selv styring på prosessen, og det kan øke kundeopplevelsen (redusere friksjon).  Kunden kan selv velge når og hvor hun skal benytte tjenesten. I tillegg kan du spare penger ved at kunden utfører tjenester du ellers måtte ansette medarbeidere til å utføre.  Det er viktig at selvbetjeningsløsningene tar hensyn til at ikke alle kunder er like. En selvbetjeningsløsning som er brukervennlig og attraktiv for en kunde, kan være for komplisert for en annen kunde.  Noen kunder vil ønske høyere selvbetjeningsgrad enn andre kunder.

Selvbetjening kan brukes før kjøp ved at kunden kan søke i kunnskapsartikler som gir svar på relevante problemstillinger kunden måtte ha (f.eks. «trenger jeg en kundeserviceløsning»). Du kan også tilby selvbetjening under selve kjøpet hvor kunden blir veiledet av en digital rådgiver (f.eks. en bot).  I bruksfasen kan du bruke selvbetjeningsløsninger til å gi en bedre kundeopplevelse ved å sørge for at kunden får en mest mulig friksjonsfri bruk av produktet. 

Det finnes mange eksempler på virksomheter som fremdeles ikke utnytter de teknologiske mulighetene godt nok for sine kunder. Kundedialogen blir fort preget av «kjøp det vi har på lager». Forhandlerne benytter i altfor liten grad atferdsinformasjon og relevante demografiske parametere i kundedialogen til å skape gode kundeopplevelser og sikre økt kundelojalitet.

Bedrifter kan i dag benytte digital datafangst til å predikere kundeatferd slik at bedriften er bedre forberedt på å imøtekomme kundebehovene når de oppstår. La meg presentere fire forskjellige strategier som kan benyttes for å skape gode kundeopplevelser. Modellen er hentet fra artikkelen The Age of Continuous Connection, publisert i Harvard Business Review, mai 2019.

Illustrasjon fra The Age of Continuous Connection, Harvard Business Review, May-June 2019

Rask respons

Denne strategiens mål er å levere tjenester og produkter som kundene har bestilt så raskt og presist som mulig. Kunder som foretrekker å ha kontroll på kjøpsprosessen foretrekker denne strategien. Et eksempel er selvbetjeningsportaler.

Rådgivende salg

Gjennom denne strategien bistår leverandøren aktivt i å hjelpe kundene på et tidlig sted i kundeprosessen. Dette er ganske likt strategien som følger gjennom inbound marketing. Der benyttes persona- og kjøpsfasetilpasset innhold til å hjelpe kundene til å komme et steg videre i sin kjøpsprosess. Kunder som verdsetter råd, men ønsker selv å ta beslutning foretrekker denne tilnærmingen.

Proaktivt salg/Coaching

De alternativene vi har sett på hittil er basert på at kunden selv er klar over sine behov og tar initiativ i tide (før det er for sent for service). Det er langt fra alle kunder som særpreges av disse karakteristika. Mange av oss er relativt dårlige til å forutse egne behov eller beskrive disse for leverandørene. La meg se på to alternative strategier der initiativet kommer fra leverandør. Den første varianten er Proaktivt Salg. Her jobber leverandør proaktivt med å minne kundene på deres behov samt påvirke kundene til å ta steg for å nå sine mål (handle). Denne strategien passer best der kunder forstår at de trenger rådgivning og påvirkning.

Automatisk tjeneste

Når kunden anskaffet tjenesten/varen inngikk hun en avtale med leverandøren at de kunne bruke digitale data innhentet fra kundens bruk av tjenesten/varen til å gi henne bedre service og kundeoppfølging. Et eksempel på en slik tjeneste er utstyr som oppgraderer seg selv, automatisk bestiller service, automatisk påfylling av lager, m.m.

Det er viktig å påpeke at de fleste bedrifter vil ha kunder som vil foretrekke flere av de fire nevnte strategiene. Du må ha et CRM-system med digital datafangst over atferd og preferanser for å kunne segmentere kundemassen etter preferansene.

Du har ingen samhandlingsløsninger

Hvem har ikke opplevd å måtte fortelle om det samme problemet gjentatte ganger? Bemerkelsesverdig mange selskaper har ikke logging av kundehenvendelser i en felles digital løsning. Resultatet er at kunden må oppgi basisinformasjon og beskrivelse av problemet på nytt for hver medarbeider hun er i dialog med.

Dersom det kun er en person som håndterer kundeservice for en håndfull kunder, kan gule lapper og Excel fungere greit. Når du vokser blir det vanskelig å holde oversikt over hvem som svarer de ulike kundene, hvem som behandler de ulike henvendelsene, hvem som har fått svar og ikke fått svar, hva som er løst og ikke løst. Det er vanskelig å delegere saker gjennom Excel. Det er også krevende å lett finne ut om det er gjentatte underliggende årsaker til henvendelsene.

Dersom du håndterer komplekse problemer som vil kreve spisskompetanse fra ulike teammedlemmer, vil du også være avhengig av samhandlingsverktøy for å sikre kontekst og ikke minst effektiv problemløsning.

Kundene foretrekker å bruke flere kanaler

Samme kunde kan tenke seg å benytte flere kontaktkanaler; både digitale og analoge. Jo mer sammensatte kundegrupper du har, desto flere kanaler vil kundene ønske å benytte. Noen kunder kan til og med velge å henvende seg om samme sak på flere kanaler om de ikke får respons raskt. Det kan fort bli kaotisk dersom bedriften ikke har en kundeserviceløsning som sikrer oversikt over kundens henvendelser i en og samme løsning. Du vil også slite med å være konsistent i kundedialogen om du ikke klarer å holde oversikt over henvendelser fra de ulike kanalene.

Moderne CRM-løsninger kan integrere Facebook Messenger, chatbots, SMS, digitale skjema, selvbetjeningsløsninger, telefon, og video slik at brukeren kan betjene kunden med konsistent kommunikasjon tilpasset ønsket kanal.

Du har for høye kostnader

Uten en digital kundeserviceløsning vil du jobbe manuelt.  Du har ingen digital datafangst og er avhengig av å registrere saksopplysninger manuelt. Saksbehandling og rapportering skjer også manuelt med de feilkildene og det tidsforbruket dette fører med seg. Må dine medarbeidere bruke mye tid på å gjenfinne informasjon og registrere informasjon i forskjellige systemer øker saksbehandlingskostnadene raskt.

Her er det viktig å måle kundeservicekostnader mot oppnådde resultater. Økende kostnader uten å se at kundetilfredsheten forbedres, saksbehandlingstiden reduseres og/eller antall rapporterte feil blir lavere, er tegn på at effektiviteten kan bedres. Moderne CRM-løsninger kan registrere tid brukt på kundeservice, i hvilken grad tiden kan faktureres kunde, registrere deler og utstyr som er benyttet, klargjøre og sende ut faktura til kunden (hvis ønskelig).

I denne artikkelen har jeg trukket fram symptomer på at du trenger en bedre kundeserviceløsning.  Kundeservice er lønnsomt.  God kundeservice øker kundelojaliteten. I følge Harvard Business Review koster det mellom 5 og 25 ganger så mye å skape en ny kunde som å beholde en eksisterende. Det betyr at selv små forbedringer i lojalitetsgraden vil gi store lønnsomhetsøkninger totalt sett. Forskning utført av Bain & Company viser at 5% økt lojalitetsgrad forbedrer lønnsomheten med mellom 25% og 95%. Ønsker du å diskutere temaet grundigere, er det bare å ta kontakt.

Hvordan lykkes bedre med salg på bedriftsmarkedet?

Kilde: Freeimages.com

For å lykkes med salg dreier det seg i dag mer om å hjelpe kundene til å kjøpe, enn å hjelpe selgerne til å selge. Du kan ikke selge til noen som ikke vil eller kan kjøpe. Konkurransen om kjøpernes oppmerksomhet og interesse er blitt større, og kjøperne ønsker i større grad å styre prosessene selv. Det er også fullt mulig. Teknologien og verktøyene er tilgjengelige. Kundene øker også sin teknologikompetanse eller allierer seg med kompetente rådgivere. Du bør forvente å møte kunder som har innsikt i den teknologien eller de tjenestene du forsøker å selge.

Forskning fra Gartner viser at kundene bruker i dag om lag 17% av tiden på kjøpsprosessen i møter med aktuelle leverandører. Resten av tiden bruker de til å søke etter relevant informasjon på digitale kanaler, interne møter med de involverte beslutningstakerne, sjekke informasjon og motta tips fra sitt nettverk. Dersom det er tre potensielle leverandører, så disponerer du under 6% av tiden.

En årsak til at kjøpere bruker så liten tid på selgere er effekten av all tilgjengelig digital informasjon. Store deler av kjøpsprosessen er flyttet til internett. Forskning fra Forrester og CEB (nå Gartner) viser en klar trend at kunder på tvers av bransjer er kommet lenger i sin kjøpsprosess før de kommer i direkte dialog med en selger (57 %). Dette gir dine selgere dårligere tid til å påvirke kunden. 

I tillegg gjøres store deler av kjøpsprosessen digitalt (67 %). I enkelte bransjer skjer kjøpet uten direkte kontakt med en selger. Undersøkelser fra McKinsey viser at mellom 70 og 80% av beslutningstakerne på bedriftsmarkedet nå foretrekker digitale kommunikasjonskanaler. I den første pandemiperioden ble salgsledere tvunget til å jobbe digitalt. Nå innser flere og flere salgsledere fordelene digitale kanaler har i salgsarbeidet. Fordelene er mange: Det er lettere å planlegge. Du sparer reisekostnader. Det er sikrere.

Selgerne mister styring med kunden når kunden kan orientere seg på digitale kanaler utenfor selgerens kontroll. Maktbalansen flyttes fra selger til kunde.  

De som kommer til å lykkes best med salg er de som klarer å avdekke hvor de attraktive kundene er i sin kjøpsprosess, og klarer å forutsi eller påvirke neste steg. Dersom du har et attraktivt digitalt innhold du kan kombinere med riktig påvirkning fra dine selgere, har du gode sjanser for å lykkes. 

DEN GENERISKE KJØPSPROSESSEN

Alle CRM-systemer har en salgsprosess, men ingen systemer har satt opp denne sett fra kundens perspektiv – altså kjøpsprosessen. Det er lett å gjøre, og er helt uavhengig av teknologisk plattform. Gartner har presentert en generisk kjøpsprosess som jeg skal presentere i denne artikkelen. Gartner har presentert denne i artikkelen The New B2B Buying Process.

Forskning fra Gartner har avdekket en del interessante funn. For det første, følger ikke kjøperne en sekvensiell prosess. Sjekk din interne salgsprosess. Sannsynligheten er høy for at den følger en sekvensiell prosess. Kjøperne er mest opptatt av å få løst konkrete oppgaver som fører kundene nærmere kjøpet. For det andre, er det seks jobber alle kjøpere utfører på tvers av bransje og geografi. For det tredje, jobber kundene med flere oppgaver i parallell selv om all logikk skulle tilsi at de er avhengig av ferdigstillingen av en oppgave før de kan starte på neste. 

Problemidentifisering

Dette er en erkjennelse av at noe må gjøres. “Noe” kan både være en potensiell oppside og et konkret problem. En oppside kan være muligheter til å skape flere internasjonale leads gjennom økt synlighet på relevante digitale kanaler (CMS, blogg, LinkedIn, m.fl.). En utfordring kan være manglende topplinjevekst på eksisterende markeder. Hva som er løsningen på problemet er altfor tidlig å fastslå.

De største mulighetene til å påvirke kundene ligger i denne fasen. Her har du gode muligheter til strategisk rådgivning. Samtidig er det krevende å identifisere potensielle kunder så tidlig i deres kjøpsprosess.  

Utforske løsningsalternativer

Løsningsalternativer bygger på problemidentifiseringen. Gitt at problemet er manglende topplinjevekst. Løsningsalternativene må finnes ved å komme til kilden. Hva er årsaken til manglende topplinjevekst? Konkurrentene har bedre produkter? Selskapet er usynlig i markedet (manglende markedsføring)? Bedriftens selgere evner ikke å presentere et attraktivt verdibudskap (til tross for konkurransedyktige produkter)? Salgsavdelingen jobber ikke systematisk med salg og relasjonsutvikling? 

Det kan selvsagt være en sammensatt problemstilling, og det resulterer i et mer komplekst løsningsalternativ.

Kjøpsprosessens seks jobber
Figur 1: Kjøpsprosessens seks jobber (Kilde: The New B2B Buying Process, Gartner 2018)

Bygge kravspesifikasjon

Kravspesifikasjon utarbeides ut fra preferert løsningsalternativ. Mange kjøpere lager dårlige kravspesifikasjoner. En årsak til dette er at vi har utfordringer med å spesifisere fremtidige behov. En kravspesifikasjon må ta hensyn til det som skal leveres av funksjonalitet og nytteverdi i årene fremover. Ikke i dag. I markeder med rivende utvikling, er det en krevende prosess. Et tips er å konsentrere kravspesifikasjonen om målene med anskaffelsen og de jobber du ønsker å utføre med anskaffelsen. Et mål kan være “vårt mål er å øke topplinjen med 20% innen 31.12.202X”. En jobb kan være «vi ønsker at selgerne skal få en automatisk anbefaling av hvilke kunder vi skal prioritere”. Gjør du dette på de mest kritiske områdene, de som skaper mest friksjon for kundene og brukerne, har du et godt grunnlag for å vurdere alternative løsninger.

Ifølge statistikk fra CSO Insights, spesifiserer hele 70% av kjøperne sine behov før de snakker med en salgsrepresentant. 

Velge løsning

I mange anbudsprosesser kommer selgerne først i direkte kontakt med kundene i denne fasen. Da har du mindre frihetsgrader til å påvirke kunden. Ofte vet du lite om prosessene forut for kravspesifikasjonen. En utfordring for mange kjøperne er å sammenligne ulike tilbud. Ofte blir det en sammenligning basert på kriterier det er enkelt for kunden å sette opp, og enkelt å sammenligne. Derfor velger mange å lage en tradisjonell kravspesifikasjon med detaljerte krav i Excelformat med vektinger og ulike leverandørers svar og score i kolonnene. En ulempe er at kravene ofte blir målt på standard versus utvikling og kostnader ved implementering. Du bør komplettere med måling av hvilken forretningsverdi leverandørens anbefalte løsning kan gi. Her kan du utfordre leverandøren på kvantifisering av forretningsverdi og argumentasjon på hvorfor løsningen vil bidra til måloppnåelse.

Til nå har du sikkert nikket gjenkjennende til de fire generiske jobbene som er omtalt her. I de fleste modeller blir de omtalt som «faser», fremfor «jobber». Jeg synes «jobber» passer bedre, i det faser fort gir et inntrykk av at prosessen er sekvensiell. Det er ikke kjøpsprosessen. Det innovative fra Gartner kommer i de to neste jobbene.

I følge CSO Insights har hele 44% av kjøperne spesifisert løsning før de snakker med en salgsrepresentant.

Validering

I hver eneste av de fire jobbene skjer det en form for validering. Dette dreier seg om en forsikring om at kjøperne har det rette svaret, har definert problemet riktig, har sikret seg oversikt over tilstrekkelig antall løsningsalternativer, har bygget riktig kravspesifikasjon og til sist har valgt riktig løsning og leverandør.

Skape konsensus

I et selskap med mellom 100 og 500 ansatte er det i snitt 7 personer involvert i et kjøp, ifølge Gartner. I større selskaper kan tallet øke til 10. Da inkluderer dette som regel flere roller, funksjoner og geografier. Dette kompliserer kjøpsprosessen. Det blir mange interessenter som kan ha divergerende målsettinger. Kjøpsprosessene strekker ut i tid. I noen tilfeller blir de kansellert. Det er derfor viktig å skape konsensus i kjøpergruppen på hver jobb som skal utføres. Er det uenighet om hva som er problemet i beslutningsgruppen, kommer det aldri til å bli kjøpt inn et nytt CRM-system. 

I PRAKSIS ER PROSESSEN FULL AV ITERASJONER

I praksis vil kjøpsprosessen være langt fra sekvensiell. Det er de to siste jobbene som først og fremst forårsaker kompleksiteten og iterasjonene. 

Eksempel på en kjøpsprosess i praksis
Figur 2: Eksempel på en kjøpsprosess i praksis

Iterasjonene kan skje på alle jobber. Problemidentifiseringen kan bli forkastet av ledergruppen. Alle mottatte tilbud kan vise seg å ikke tilfredsstille kravene til ny løsning. Nye krav kan dukke opp sent i prosessen, noe som kan resultere i at det er andre løsningsalternativer som må på bordet.

Forskningsresultater fra Gartner viste at over 90% av kjøperne har minst én iterasjon i kjøpsprosessen. Det kan hende de burde hatt flere. Det kan skje at selskaper ikke jobber tilstrekkelig med validering av og konsensus på utredning av mulige løsningsalternativer. Velger selskapet feil her, risikerer selskapet å bruke ressurser på å løse feil problem, eller løse problemet på en feil måte. Et annet eksempel på nødvendige iterasjoner kan være på kontraktsbetingelser. 

UTVID ANSVARSOMRÅDET TIL MARKEDSFØRERE

I fremtiden vil du oppnå best effekt av marketingressursene ved å analysere hvordan marketingteknologi, -ressurser og -prosesser kan anvendes på alle funksjonsområder og alle kundefaser – ikke bare sikre en oppdatert CMS-løsning og gode resultater på organisk søk.

Et utvidet perspektiv på kjøpsprosessen
Figur 3: Et utvidet perspektiv på kjøpsprosessen

Mange kunder er dårlige til å innse at de har et behov. De kan ha et ubevisst behov. Du må ha kunnskap og innsikt for å erkjenne at du har et problem. Markedsførere kan bidra med kunnskapsøkende innhold som kan flytte kundene inn i en problemidentifiseringsfase. Markedsførere kan også bidra i oppfølging av kunder som har kjøpt en gang. Bruk av selvbetjeningsløsninger, sensorer, IoT og Kunstig Intelligens kan bidra til at du fanger informasjon om hvordan produktene fungerer for kunden, hvordan bruksmønsteret er, og hva som skaper friksjoner. Kontekstavhengige videoer, kunnskapsartikler, tips, rapporter, m.m. kan automatisk sendes kunder med mål om å skape gjenkjøp der det er mulig. Dette vil bidra til økt kundelojalitet, og gjennom dette en høyere livsverdi på kunderelasjonen. Lykkes du å øke kundelojaliteten, vil du også skape flere gode referanser og ambassadører. Dette er kanskje det sterkeste kjøpshjelpemidlet du kan disponere.

Har du tilpasset salgsstrategien til hvordan kundene på bedriftsmarkedet kjøper?

Foto av CoWomen på Unsplash

I dag starter 92% av kjøp på bedriftsmarkedet med et søk på digitale kanaler. Et klart flertall (68%) av B2B-kundene foretrekker å søke selv etter relevant informasjon. De kan sjekke produkttester, referanser og priser uten å måtte kontakte en av dine selgere. Sosiale medier har fått en stor innflytelse på kjøpsprosessen. Hele 75% av B2B-kundene benytter sosiale medier til å lære om de ulike tilbydernes produkter. En gjennomsnittlig kjøper er kommet godt over halvveis (57%) på sin kjøpsreise før hun er i kontakt med en selger. Langt over halvparten (62%) av kjøperne kan sette opp valgkriterier og plukke ut aktuelle leverandører utelukkende basert på digitalt innhold.  Kjøperne bruker i snitt 17%av den totale tiden de bruker på kjøpsprosessen i møter med aktuelle leverandører. Er det da tre aktuelle leverandører, må disse dele på denne tiden. 

DEN GENERISKE KJØPSPROSESSEN

Fremveksten av digitale kanaler har medført en endring i kjøpsatferd. Maktbalansen er også skiftet fra selger til kjøper. Dette endrer suksessfaktorene for selgere på bedriftsmarkedet. For å lykkes med salg under disse forholdene, dreier det seg mer om å forenkle kundenes kjøpsprosess, enn å hjelpe selgerne til å selge. De selgere som kommer til å lykkes best er de som klarer å forstå hvordan en kjøpsprosess i dag foregår, de som vet hvordan de kan påvirke kjøperne før de kommer i kontakt med selgerne, og de som vet hvordan de best skal utnytte det begrensede tidsvinduet som selgerne har med kjøpergruppen.  

Forskning fra Gartner har avdekket en del interessante funn.  For det første, følger ikke kjøperne en sekvensiell prosess. De er mest opptatt av å få løst konkrete oppgaver som fører kundene nærmere kjøpet. For det andre, er det seks jobber alle kjøpere utfører på tvers av bransje og geografi.  For det tredje, jobber kundene med flere oppgaver i parallell selv om all logikk skulle tilsi at de er avhengig av ferdigstillingen av en oppgave før de kan starte på neste. 

JOBBENE ALLE KJØPERE FORSØKER Å LØSE

Alle kjøpere forsøker å løse spesifikke oppgaver eller jobber (heretter jobber). Dette gjelder i alle bransjer, men passer best på typiske kjøp på bedriftsmarkedet. Gartner har definert seks jobber som gjelder alle komplekse kjøp på bedriftsmarkedet. Med komplekse kjøp menes kjøp som kjennetegnes av følgende kriterier: Det er en investering som krever en behandling og godkjenning i ledergruppen, eventuelt også styret. Kjøpet krever innhenting og analyse av en informasjon om ulike leverandører, produktets egenskaper, priser, leveringsbetingelser, garantier, m.m.  Det er kjøp som involverer flere personer i beslutningsgruppen. Det er flere enn én leverandør av samme produkt.

JOBB NR 1: PROBLEMIDENTIFISERING

Dette er en erkjennelse av at noe må gjøres. Det kan en situasjon der styret utfordrer toppledelsen på manglende lønnsomhet og vekst. Problemerkjennelsen kan også være en mulighet, f.eks. muligheten som ligger i å utnytte oversette kundebehov. 

I denne fasen er det aktuelt å utføre kost-/nytteanalyser av handling og ikke handling.  Svært mange selgere glemmer at den største konkurrenten er manglende handling fra den potensielle kjøperen.  Kjøperen kan alltid velge å la være å handle.  De kan velge å spare penger i stedet for å investere, eller bruke midlene på andre områder enn du skulle ønske. 

JOBB NR 2: UTFORSKE LØSNINGSALTERNATIVER

Løsningsalternativer bygger på problemidentifiseringen. Gitt at problemet er manglende topplinjevekst. Løsningsalternativene må finnes ved å komme til kilden. Hva er årsaken til manglende topplinjevekst? Har konkurrentene har bedre produkter? Har de lavere priser (og marginer)? Er kunden usynlig i markedet (manglende markedsføring)? 

Det kan selvsagt være en sammensatt problemstilling, og det resulterer i et mer komplekst løsningsalternativ. Ikke sjelden vil det være motsetninger mellom de ulike løsningsalternativene som må håndteres. 

Figur 1: Kjøpsprosessens seks jobber (Kilde: The New B2B Buying Process, Gartner 2018)

JOBB NR 3: BYGGE KRAVSPESIFIKASJON

Kravspesifikasjon utarbeides ut fra det foretrukne løsningsalternativet. Mange kjøpere lager dårlige kravspesifikasjoner. En årsak til dette er at vi har utfordringer med å spesifisere fremtidige behov. Ofte er kjøperne for preget av hvordan bedriften har valgt å løse sine eksisterende behov, de forretningsprosesser og verktøy bedriften har innført. 

En kravspesifikasjon må ta hensyn til det som skal leveres av funksjonalitet og nytteverdi i årene fremover. Ikke i dag. I markeder med rivende utvikling, er det en krevende prosess. Et tips er å konsentrere kravspesifikasjonen om de effektene du ønsker å oppnå med anskaffelsen.  

Ifølge statistikk fra CSO Insights, spesifiserer hele 70% av kjøperne sine behov før de snakker med en salgsrepresentant. Da er det viktig for deg som selger å påvirke de potensielle kjøperne gjennom digitale kanaler. 

JOBB NR 4: VELGE LØSNING

Ifølge CSO Insights har hele 44% av kjøperne spesifisert løsning før de snakker med en salgsrepresentant. I mange anbudsprosesser kommer selgerne først i inngrep med kundene i denne fasen. Da har du mindre frihetsgrader til å påvirke kunden. Ofte vet du lite om prosessene forut for kravspesifikasjonen. En utfordring for kjøperne er å sammenligne ulike tilbud. En tradisjonell kravspesifikasjon med detaljerte krav i Excelformat med vektinger og ulike leverandørers svar og score i kolonnene, gjør det enklere å sammenligne. Ulempen er at sammenligningen ofte har liten verdi. Det er vanskelig å se sammenhengen mellom de ulike krav. I tillegg kan vekting og score være subjektive vurderinger og oppfatninger.  

JOBB NR 5: VALIDERING

I hver eneste av de fire jobbene som er presentert skjer det en form for validering. Dette dreier seg om en forsikring om at kjøperne har det rette svaret, har definert problemet riktig, har sikret seg oversikt over tilstrekkelig antall løsningsalternativer, har bygget riktig kravspesifikasjon og til sist har valgt riktig løsning og leverandør.

Mange kjøpere benytter seg av informasjonskilder som tredjepartsanalyser, ekspertrapporter, bransjenettverk, sluttbruker-feedback og referansesjekker. 

JOBB NR 6: SKAPE KONSENSUS

I et selskap med mellom 100 og 500 ansatte er det i snitt 7 personer involvert i et kjøp, ifølge Gartner. I større selskaper kan tallet øke til 10. Da inkluderer dette som regel flere roller, funksjoner og geografier. Dette kompliserer kjøpsprosessen. Det blir mange interessenter som kan ha divergerende målsettinger. Kjøpsprosessene strekker ut i tid. I noen tilfeller blir de kansellert. Det er derfor viktig å skape konsensus i kjøpergruppen på hver jobb som skal utføres. Er det uenighet om hva som er problemet i beslutningsgruppen, kommer det aldri til å bli kjøpt inn et nytt CRM-system. 

Det er viktig å sikre at de som er beslutningsgruppen har fått tilstrekkelig opplæring og innsikt i anskaffelsen. Et annet verktøy for å sikre konsensus er et godt business case med tilhørende budsjett for implementering og drift.

I PRAKSIS ER PROSESSEN FULL AV ITERASJONER

I praksis vil kjøpsprosessen være langt fra sekvensiell. Det er de to siste jobbene (Validering og Konsensus) som først og fremst forårsaker kompleksiteten og iterasjonene. 

Eksempel på en kjøpsprosess i praksis
Figur 2: Eksempel på en kjøpsprosess i praksis

Forskningsresultater fra Gartner viste at over 90% av kjøperne har minst én iterasjon i kjøpsprosessen. Det kan hende de burde hatt flere. 

Iterasjonene kan skje på alle jobbene. Problemidentifiseringen kan bli forkastet av ledergruppen. Alle mottatte tilbud kan vise seg å ikke tilfredsstille kravene til ny løsning. Nye krav kan dukke opp sent i prosessen, noe som kan resultere i at det er andre løsningsalternativer som må på bordet. Brudd i kontraktsforhandlingene kan resultere i forhandlinger med en alternativ leverandør.

KONSEKVENSER FOR SALGSSTRATEGIEN

Som selger må du ta inn over deg at det kan være store forskjeller fra hvordan salgsprosessen internt fungerer (f.eks. hvordan den er satt opp i CRM-systemet) til hvordan kjøpsprosessen hos kundene foregår. At du har nådd milepælen «levert tilbud» betyr ikke nødvendigvis at neste steg er forhandlinger, ei heller at sannsynligheten for et salg er økt. Kjøperne tenker ikke lineært på anskaffelsen. De er opptatte av å utføre bestemte jobber og kan arbeide samtidig med flere av disse jobbene, selv om logikk skulle tilsi at de bør bearbeides sekvensielt. De har også flere iterasjoner. 

Salgsfunksjonen og Marketingfunksjonen må jobbe parallelt – ikke sekvensielt. Den tradisjonelle arbeidsdelingen der Marketing leverer kvalifiserte leads til selgerne er ikke en optimal prosess. Kundene kjøper ikke lineært og bruker både digitale og personlige kanaler på samme jobb.

Antall personer i kjøpergruppen på bedriftsmarkedet har også vokst, hvilket kan gjøre salg mer komplekst. Det er flere funksjoner og ledere involvert. Det er vanskeligere å få tilgang til beslutningstakerne. Beslutningstakerne er også blitt mer uavhengig av deg som selger takket være fremveksten av relevant informasjon på digitale kanaler. En konsekvens er at kjøperne bruker mye mindre tid enn før på møter med aktuelle leverandører. Det reduserer tidsvinduet ditt. 

Som selger må du vite hvordan du skal påvirke kjøperne før de tar kontakt med deg. Du kan påvirke kundene gjennom publisering av relevante kjøpshjelpemidler på digitale kanaler. Da vil du kanskje kunne oppnå en posisjon som troverdig rådgiver eller tankeleder i den aktuelle bransjen.  Toppledere ønsker at du bidrar med innsikt om viktige problemstillinger for bedriftens lønnsomhetsutvikling – ikke om funksjonalitet og tekniske spesifikasjoner på produktet du selger. 

Har du synspunkter på denne artikkelen og/eller ønsker en nærmere dialog om hvordan du kan oppnå økt lønnsomhet gjennom utnyttelse av ny teknologi, er det bare å ta kontakt med meg på 976 65 459 eller LinkedIn.

Hvorfor feiler bedrifter med digitalisering?

Bildet viser et kretskort.
Foto: Alexandre Debieve

Digital teknologi kan være helt avgjørende for enkelte bransjers og bedrifters lønnsomhet og langsiktige overlevelsesevne. Derfor er det viktig at bedriftene lykkes i sine digitale transformasjonsprosesser.  

I følge Forbes mislykkes over 70% av digitaliseringsprosjektene med å nå sine mål. De fleste toppledere har forstått at digitalisering er helt nødvendig for å overleve eller klare lønnsom vekst. Bedriftene møter tydeligvis store hindringer på veien. Å forstå hva som går galt er viktig for å kunne fjerne veihindringene og lykkes bedre på digitaliseringsreisen.  I denne artikkelen skal jeg se på viktige faktorer for å lykkes bedre med digitalisering.

1 Manglende forståelse om hva digitalisering innebærer for virksomheten

Digitalisering kan innebære muligheter og trusler. Alle virksomheter vil ha en kombinasjon. Derfor er det viktig med innsikt i hva som skaper en mulighet og hva som kan utgjøre en trussel.

Noen oppfatter digitalisering som å levere skattemeldingen (selvangivelsen) på nett. Andre tenker på automatisering i produksjonen. Spør du IKT-studenter vil de kanskje trekke fram kunstig intelligens og smarte produkter. En bankansatt vil kunne hevde nettbanken er et godt eksempel.  En økonomisjef presenterer gjerne innføring av et nytt skybasert timeføringssystem som et digitaliseringstiltak. 

Det er lett å nikke gjenkjennende til alle disse eksemplene. Ofte blir det med de enkeltstående initiativene. Det mangler ofte en helhetlig forståelse for betydningen digitalisering kan få på bedriftens medarbeidere, kunder, varer, tjenester, verdiskapningsprosesser og forretningsmodeller. 

Langt fra de fleste ledergrupper har tilstrekkelig innsikt i hvordan alle bestanddelene påvirker hverandre, hvilke som er kritiske, hvilke som vil utgjøre en konkurransefordel, hva som må investeres, hvilken kompetanse som kreves og ikke minst hvordan gapet skal tettes. Det mangler ofte et tydelig målbilde med digitaliseringstiltakene. Få setter tydelige kvantitative mål for gevinstrealisering.

Mange ledergrupper har for lav innsikt i hvordan robotisering, kunstig intelligens og smarte produkter kan skape verdier.  Langt fra alle ledergrupper har kunnskap om hvordan digitale forretningsmodeller kan skape lønnsom vekst.

Et sted å starte er å sørge for at beslutningstakerne i bedriften har en felles forståelse av hva digitalisering kan innebære for sin virksomhet. Her kan Gartners definisjon på digitalisering være et eksempel:

«Digitalization is the use of digital technologies to change a business model and provide new revenue and value-producing opportunities; it is the process of moving to a digital business.»

Denne definisjonen er gjennomgripende. Den presiserer at digitalisering dreier seg om å anvende digital teknologi til å endre en forretningsmodell (ja, bedrifter kan ha flere forretningsmodeller).

Er du usikker på hva en forretningsmodell er?  Les gjerne dette blogginnlegget: 

Vet du hva en forretningsmodell er?

Den knytter også opp digitalisering til å skape inntektsvekst og gjennom det grunnlag for lønnsom vekst for bedriften. Gartner nevner også verdiproduserende muligheter. Dette kan være digitale tjenester knyttet til fysiske produkter (eks mobilstyring av varmepumpen), digitalisering av an analog tjeneste (eks betaling med Vipps) eller andre måter å skape en friksjonsfri kundeopplevelse. 

Digitalisering kan også innebære en omlegging til en digital økonomi. Verdiskapingen i en digital økonomi er helt annerledes enn i en tradisjonell økonomi. I en digital økonomi har du ofte nettverkseffekter.  Noen forretningsmodeller kan være delvis digitaliserte. I enkelte tilfeller kan de være 100% digitaliserte.

2 Få selskaper har tydelige mål med digitalisering 

Selv de bedrifter som har en god forståelse for hva digitalisering kan innebære for virksomheten, kan feile. De kan feile ved ikke å utarbeide tydelige mål. Effektene av digitalisering er summen av alle initiativ som inngår i prosjektporteføljen. To eksempler som kan inngå i din prosjektportefølje kan være:  

Mål om X% økning på topplinjen: Innføring av et nytt, skybasert CRM-system skal bidra til at vi jobber mer systematisk med salgsmulighetene våre. Dette mener vi bør sikre en økning av vektet pipeline med 25% pr 31.12.2X.

Mål om X% kostnadsreduksjon: Innføring av selvbetjeningsløsning på kundeservice vil øke kapasiteten på kundeservice/redusere kostnad per sak. Dette mener vi vil automatisere 25% av sakene og redusere personalkostnadene med 15% på kundeservice innen 30.06.2X. 

Mål med digitalisering må spesifiseres på samme måte som alle andre mål. De bør være kvantifiserte. Det bør være mulig å objektivt måle oppnåelsen/avviket. De bør være tidsfestede. De bør også være så ambisiøse at det krever mye av organisasjonen for å oppnå målene. Det skal være initiativer av strategisk betydning. Organisasjonen må ofte mye for å nå målene.

Merk at det for noen bedrifter kan være riktig med et sett med mål. Ikke kun ett. Dette kan gjelde bedrifter utsatt for digitale transformasjoner, der både endringsgraden og endringstakten er høy.  I disse tilfellene er digitaliseringen gjennomgripende og dekker de fleste funksjoner og arbeidsprosesser i din virksomhet.

For de fleste virksomheter snakker vi om grader av digitalisering, selv om vi også kan lete fram eksempler på 100% digitalisering (nettbank). 

Mål må følges av strategi – ikke motsatt. En digitalstrategi (ikke digital strategi) skal baseres på målene med digitalisering.    

Her er et forsøk på definisjon av digitalstrategi: 

«Digitalstrategi er anvendelsen av digitale teknologier i forretningsmodeller for å gi bedriften langsiktige konkurransefordeler.»

Hva slags strategi du skal velge, vil også være avhengig av hvor raskt og omgripende endringene skjer i din bransje. 

Figuren er inspirert av McKinsey

 I en forenklet verden kan vi illustrere strategivalgene i en matrise.   Er ditt selskap i (1) har du relativt god tid, og kan foreta mindre digitaliseringsgrep.  Bransjen endres sakte, og heller ikke i omfang som nærmer seg transformasjon. Er du i en bransje som står overfor store endringer, men endringstakten er lav til moderat (2), kan du konsentrere deg om eksisterende leveranser samtidig som du bygger en organisasjon som er forberedt på digitale endringer. Du kan også være i en situasjon hvor endringer skjer meget raskt, men på avgrensede områder (3).  Det er i dette tilfellet relativt begrensede endringer på bransjenivå. Er du derimot i (4) skjer endringer meget raskt og med en stor påvirkning for alle aktører.  Det er snakk om bransjetransformasjon. 

Flere av de ledende globale strategikonsulentene har publisert mye relevant materiale om digitalstrategi. Her er linker til et par artikler det er verdt å lese: 

The Five Rules Of Digital Strategy

The Four Fights You Have To Win

Når digital teknologi er blitt mer utbredt, og bedriftenes digitale modenhetsgrad har økt vesentlig, vil digitalstrategi og forretningsstrategi smelte sammen. Digitalstrategien må omsettes i konkrete planer eller veikart. Planene og veikartene må være smidige for å ta opp i seg de mulighetene som oppstår langs veien. Det kan være fordelaktig å benytte smidig metodikk i implementeringen. 

3 Manglende evne til å prioritere

Strategi krever fokus og vilje til å prioritere. En fare bedriftsledere må være klar over er risikoen du løper om du følger «alle skal få-prinsippet». I denne konteksten får alle i ledergruppen sin forholdsmessige andel av investeringsmidlene.  Da risikerer du at det blir brukt altfor lite midler på sentrale områder med stort lønnsomhetspotensiale, og altfor mye på initiativer med marginale effekter.

I enkelte bransjer er det 1 av 10 som gjelder. Dette kan være innen olje, mineralutvinning, farmasi, film og/eller. I disse bransjene kan én suksess blant ti forsøk være et meget godr resultat. Her gjelder det å raskt allokere tilstrekkelige midler til det som har potensialet for å bli en stor suksess, samt ikke bruke mer kostnader enn nødvendig på de andre eksperimentene.

Til hjelp i prioriteringen kan det være smart å se på bedriften i et livssyklusperspektiv. McKinsey anbefaler å se bedriften som en portefølje av initiativer på ulike stadier: seeding, nurturing, growing or pruning. Noen initiativer er i en såkornfase. Noen er i en beskjærings-/kuttfase.  

4 Mange ser ikke forskjellen på tradisjonell og digital økonomi

Den digitale økonomien opererer på en annerledes måte enn det vi kunne lese i mikroøkonomibøkene på 80- og 90-tallet.  Sentralt i den digitale økonomien er plattformer og nettverkseffekter.  Nettverkseffekter funger slik at de øker verdien for hver av kundene når det totale antall brukere øker. Et kjent eksempel: Verdien av Telenors mobilnett hadde vært svært begrenset når Ola bare kan ringe Kari. Digitale tjenester har heller ikke de ressursbegrensningene vi ofte møter på tradisjonelle markeder. Den digitale økonomien kan skalere enormt.

Digitalisering endrer profittfordelingen 

Digitalisering ødelegger for den tradisjonelle lønnsomhetsbetraktningen hvor lønnsomheten vurderes ut fra avkastning utover kapitalkostnaden.  I gjennomsnitt er det kundene som tar den største profitten av digitaliseringsprosjektene.  Fremveksten av skytjenester og abonnementstjenester gjør det lettere for kundene å kjøpe nøyaktig det de har behov for. De digitale forretningsmodellene blir som digitale legobrikker: du kan selv konstruere opp løsningskonsepter som er tilpasset din virksomhet og dine kunder.  I tillegg kan du skalere opp og ned etter svingninger i etterspørselen.  Digitaliseringen endrer også verdiskapingen i verdikjeder.  Mellomledd kan i mange bransjer raderes helt bort.  

Transparentheten gjør også at urimelig høye marginer ikke overleverer i konkurransen.  Det blir enklere for kundene å konkurranseutsette tjenester. Kundene sitter med langt større innsikt og informasjon om alternative løsninger og priser. Dette driver marginene nedover.  Vinnerne i en digital økonomi er oss forbrukere. Vi får bedre og billigere tjenester.  Noen få, store plattformaktører er riktig nok enda større vinnere.  Mer om det i neste avsnitt. 

Få, store aktører tar hele kaka

McKinseys forskning dokumenterer interessante effekter.  I digitaliserte bransjer øker lønnsomheten for de øvre 20% innen bransjen, mens den marginaliseres eller drastisk forverres for de resterende 80%.  Spesielt alarmerende er det at kun 8% klarer å ta steget opp blant vinnerne.  Majoriteten forblir på et marginalt lønnsomt nivå.

Figuren viser overskuddsfordeling i en bransje fordelt etter grader av digital transformasjon
Kilde: McKinsey, Corporate Performance Analytics
 

Digitaliseringen vil skape vinnere og tapere. Transparentheten, informasjonstilgangen og de digitale forretningsmodellene gjør at leverandører kan konkurrere globalt, døgnet rundt.  Dette presser marginene nedover. 

Blant vinnerne er de store plattformaktørene som Alibaba, Alphabet (Google), Amazon, Apple, Facebook og Microsoft. De digitale plattformene forsyner seg grovt av bransjens samlede overskudd. 

Blant vinnerne vil du også finne de som klarer å utnytte de digitale plattformene i sine forretningsprosesser.  Her vil du finne eksempler på de som skaper digital disrupsjon i bransjer.  De utnytter digitale plattformer til å ta kontroll over markedet hvor etablerte aktører tidligere dominerte. 

De som klarer seg bedre etter at en bransje er blitt digitalisert sitter på store mengder relevante kundedata som de utnytter i alle kundeprosesser; fra marketing og salg til kundeservice og leveranser. 

Taperne er de som antar at de kan opprettholde markedsandelen sin, de som tror den lønnsomme nisjen lar seg forsvare og de virksomheter som prioriterer å kjempe mot sine tradisjonelle konkurrenter fremfor å fokusere på de digitale disruptive inntrengerne.

5 Overser digitale økosystemer

Digitale initiativer vil gi deg et forsprang på dine mer konservative konkurrenter.  Digitale forretningsmodeller, plattformer og nettverkseffekter gjør at du må se ut over tradisjonelle bransjegrenser.  Usikker? Tror du filmprodusentene hadde Netflix på kartet?  Hadde Kodak smarttelefon og digitalkamera på radaren?  Du må være oppmerksom på digitale økosystemer og hvordan de fungerer.  De kommer til å endre bransjegrenser og følgelig også din digitalstrategi og digitale initiativer.  

 Er du usikker på hva et digitalt økosystem er?  Her er Gartners definisjon: 

“A digital ecosystem is an interdependent group of enterprises, people and/or things that share standardised digital platforms for a mutually beneficial purpose, such as commercial gain, innovation or common interest. Digital ecosystems enable you to interact with customers, partners, adjacent industries ‒ and even your competition.”

De fleste industrier vil bli økosystemer før eller senere

Økosystemer benytter digitale plattformer til å koble tjenesteleverandører og konsumenter. Plattformene gjør det enkelt å koble sammen ulike industrier på en felles digital plattform. Økosystemer kan også bestå av tradisjonelle selskaper som kobles sammen med selskaper med digitale forretningsmodeller. 

I følge Gartners CIO report 2017, er 79% av de mest lønnsomme digitale selskapene en del av et digitalt økosystem.  Leverandører kan nå et mye større marked for en langt lavere kostnad.  Kundene kan oppnå en forenklet hverdag og tilgang på konkurransedyktige tjenester. 

Digitale økosystemer bryter mot tradisjonell konkurransestrategi

Michael Porters konkurransestrategi peker på to generiske konkurransefordeler i markedet: Lav kost eller differensiering. Kombineres disse får du en tredje i to varianter; kostnadsfokus eller differensieringsfokus. Digitale plattformer og digitale økosystemer bryter med Porters konkurransestrategi.  Det gjør at leverandører som f.eks. Amazon kan holde stort lager, levere raskest, ha de mest fornøyde kundene og tilby best priser samtidig.  

Det er mulig å skape lønnsomme selskaper gjennom smart bruk av moderne teknologi som Big Data, kunstig intelligens og skytjenester som gjør at de kan håndtere nærmest ubegrenset antall kunder i databasen.  Facebook har langt over 2 milliarder aktive brukere i sin database.  Tilgangen på store mengder data i sanntid om forbrukere gjør at plattformleverandørene kan selge informasjonen til tredjeparter. 

Fremveksten av digitale økosystemer gjør at du som bedriftsleder må ha et nyansert syn på konkurransesituasjonen. I et digitalt økosystem vil din samarbeidspartner også kunne være en kunde og en konkurrent.

McKinsey anslår at mer enn 30% av global handel vil skje gjennom digitale økosystemer i 2025.  Det er 480 000 milliarder kroner. 

6 Overser etablerte aktørers digitaliseringsgrep

De fleste selskaper er klar over trusselen for disrupsjon fra inntrengere i bransjen.  Det skyldes ofte den hyppige medieomtalen selskaper som Airbnb, Tesla, Uber og Netflix har fått.  I mange andre bransjer vil du kunne oppleve at trusselen kommer fra et annet sted. Fra de etablerte aktørene som tar store digitale steg.

Veletablerte, markedsledende selskaper digitaliserer kjernevirksomheten

Det er lett å glemme den markedsposisjonen og det store kundegrunnlaget de veletablerte aktørene har. De har også opparbeidet en stor og, i mange tilfeller, lojal kundebase. Når de investerer i etablering av digitale forretningsmodeller og utnyttelse av digitale plattformer, vil det kunne resultere i raskere transformasjon av bransjen enn en mindre disruptiv aktør.  De store har muskler og troverdighet.  Når dette er sagt, så må du ikke glemme at de disruptive selskapene ønsker å bevege seg mot hovedmarkedet – der det store volumet er. 

I følge McKinsey utgjør de digitaliserende etablerte aktørene vel så stor transformasjonskraft som de digitale disruptive inntrengerne. 

Digitalisering kan gi minst like stor effekt i B2B som i B2C

Fremveksten av digitale tjenestetilbud rettet mot forbrukermarkedet kan gi inntrykk av at digitalisering først og fremst gir effekter her.  Det er vel så store digitale forretningsmuligheter for bedriftsmarkedet (B2B). Kunstig intelligens (AI), Big Data og Internet of Things (IoT) kan gi kostnadseffektiviseringer og tilgang på verdifull kundedata i B2B. 

De fleste B2B-selskaper har ennå ikke utnyttet potensialet som ligger i digital marketing og salg.  Det finnes i dag lett tilgjengelig teknologi som kan bidra til å automatisere store deler av datafangsten langs en utvidet kundereise som inkluderer førkjøps- og etterkjøpsaktiviteter. HubSpot er et eksempel på programvare som kan dekke dine behov for automatisering og digital innsikt i sanntid om dine viktigste målgruppers atferd og preferanser.  

7 Motstand mot endring

Gjennomfører du en undersøkelse, vil nok de fleste respondenter mene at det er behov for endringer. Spør du om de selv må endre seg (kompetanse, kolleger, stilling, arbeidssted og/eller betingelser) vil majoriteten garantert svare nei. Det er «de andre» digital transformasjon angår. Endring sammenstilles med ubehag og usikkerhet. Folk flest vil ha stabilitet og forutsigbarhet. Det er lite forenlig med en dynamisk digital økonomi. 

Torben Rick har oppsummert de viktigste årsakene til motstand mot endring; 

  1. Misforstår behovet for endring.  Hvis medarbeiderne ikke forstår behovet for endring, må du regne med motstand. Dette gjelder spesielt den kategorien ansatte som har klokkertro på å fortsette som man har gjort i en mannsalder.
  2. Frykt for det ukjente. Usikkerhet og frykt for det ukjente er en vanlig årsak til endringsmotstand. Folk vil kun bevege seg i ukjent farvann hvis de tror eller føler at risikoen av å stå stille er større enn å seile inn i ukjent farvann.
  3. Manglende kompetanse. Det er vanskelig å få kolleger til å innrømme manglende kompetanse. Endringer som følge av digitalisering kan kreve ny kompetanse. 
  4. For mye ballast. Krever digitalisering endring i arbeidsprosesser, kan du risikere at de med mest ansiennitet er for godt forankret i eksisterende rutiner og prosesser.
  5. Dårlig tillit. Når medarbeidere ikke tror at de eller selskapet kan mestre endringsprosessene, vil det oppstå motstand. 
  6. Månedens initiativ. Dersom medarbeidere tror initiativet kun er et kortsiktig påfunn og ikke tilstrekkelig fundert, vil oppslutningen bli mager.
  7. Blir ikke rådspurt. Medarbeidere som involveres og tas med på råd er mer positive til endringer, enn de som holdes utenom. Medarbeidere flest vil vite hva som skjer, spesielt når det gjelder arbeidet de er satt til å utføre. 
  8. For lite og for dårlig kommunikasjon. I krevende endringsprosesser kan det nesten ikke bli nok kommunikasjon. Utydelige målbilder, og inkonsekventhet gjør medarbeidere lite motiverte til endring. 
  9. Endringer i rutiner. Rutiner gir medarbeidere forutsigbarhet. De fleste av oss foretrekker forutsigbarhet. Nye rutiner skaper usikkerhet og motstand.
  10. Endringsmetning. Fravær av innsigelser er ikke de samme som aksept for endring. Har din virksomhet over flere år drevet kontinuerlige endringsprosesser, er sannsynligheten høy for at folk er mette. De følger med strømmen, men bidrar lite. Du vil også kunne observere lav motivasjon. 

8 Lite fleksibel teknologi og lange utviklingsprosesser

Teknologi kan dreie seg om produksjonsteknologi som brukes i fremstilling av bedriftens varer og tjenester. Det er ikke bare begrenset til digital teknologi. Moderne produksjonsteknologi er mer fleksibel enn tradisjonell.  Det gjør at bedriften kan utvikle produkter og prosesser med samme teknologiske fundament. Et nærtliggende eksempel er en skybasert plattform som kan videreutvikles til å produsere en rekke digitale tjenester for både konsument- og bedriftsmarkedet. 

Et eksempel på en liten fleksibel produksjonsteknologi kan være en tradisjonell cellulosefabrikk. Det krever enorme investeringer for å tilpasse teknologien til å produsere annet enn cellulose.

Et annet eksempel på teknologi kan være et CRM-system som bruker til markedsføring, salg og kundeservice. Noen sliter med systemer som ikke gir gode muligheter for digital markedsføring, automatikk, kunstig intelligens og personalisering. 

Bedrifter som sitter med teknologisk gjeld, vil møte store utfordringer i å tilpasse seg den digitale økonomiens rammebetingelser. Tar vi eksemplet med en tradisjonell cellulosefabrikk vil denne fabrikken sannsynligvis også mangle en skybasert applikasjonsportefølje med godt integrerte data. Denne virksomheten vil mangle et styringsgrunnlag av relevante sanntidsdata.  

Selv om tilgangen på fleksible og billige skyløsninger er stor, sliter overraskende mange bedrifter fremdeles med en utdatert og lite integrert portefølje av IKT-systemer. Verdifulle data ligger lagret i siloer og gir begrenset bruksverdi. Utviklingsprosessene er uforholdsmessig lange og kostbare. Dels grunnet gammel teknologi, og dels grunnet bedriftens manglende evne til å jobbe agilt.

Bedrifter må legge om til mer agile endringsprosesser. Langvarige utviklingsprosesser med kartlegging av brukerkrav og utarbeidelse av kravspesifikasjoner kan resultere i at mange av kravene er utdaterte før produktet er lansert. Moderne teknologiplattformer er godt tilpasset inkrementelle og hyppige endringer. Det potensialet må utnyttes bedre.

Hvor kritiske de faktorene jeg har trukket fram i denne artikkelen er for din virksomhet sammenlignet med konkurrentene dine, kan variere. Selv for bedrifter innen samme bransje vil for eksempel effektene av digital marketing kunne variere – alt etter hvor viktig det er for bedriften å tiltrekke seg nye kunder, eller bevare relasjonene til det eksisterende kundegrunnlaget.

Dersom du ønsker å diskutere temaene jeg har berørt i denne artikkelen, så setter jeg stor pris på om du tar kontakt. Lykke til! 

8 grunner til at CRM er så viktig for lønnsom vekst

Kilde: Pixabay.

Vi lever i en verden der mange produkter blir relativt sett billigere. Det digitale teknologiinnholdet i produktene øker i gjennomsnitt. Digitale plattformer bidrar til at investeringer som tidligere var forbeholdt de største selskapene, nå er tilgjengelig for de aller fleste. 

I mange bransjer blir produktene mer og mer homogene. Det er blitt enklere og raskere å kopiere produkter. Bedrifter kan ansette samme kompetanse, kjøpe fra samme underleverandører, anskaffe samme råvarer eller på andre måter utligne konkurrentenes fordeler. I en slik verden blir relasjonene en bedrift har til sine kunder viktigere enn noensinne. 

CRM (Customer Relationship Management) handler om å skape grunnlag for en bærekraftig virksomhet, til glede for eiere, ansatte og kunder. CRM handler om effektive forretningsprosesser, reduserte operasjonelle kostnader, friksjonsfrie kundedialoger og gode kundeopplevelser. CRM dreier seg om hvordan du markedsfører din virksomhet, selger dine varer og tjenester og ikke minst hvordan du jobber med å betjene og utvikle eksisterende og nye kunderelasjoner. 

I denne artikkelen skal jeg ta for meg de viktigste grunnene til at CRM er så sentralt for lønnsom vekst

1.   Tilfredse kunder er bedriftens eksistensgrunnlag

Det er ikke noe som er viktigere for en virksomhet enn å lykkes med sine kunder. Kundene er bedriftens eksistensgrunnlag. Alt annet er underordnet. Det hjelper lite med lean i produksjonen, skybaserte HR-systemer, utvikling av et nytt logistikksystem eller investering i nye og mer miljøvennlige vogntog om du mislykkes med salg. 

Å lykkes med sine kunder kan bety forskjellige CRM-strategier og -tiltak. For mange bedrifter er det med lønnsomt å utnytte potensialet i eksisterende kundeportefølje, enn å vinne nye kunder i et marked med skjerpende konkurranse. Dette gjelder for relativt oversiktlige og stabile markeder der antall potensielle kunder ikke øker markant fra år til år. I følge Harvard Business Review koster det mellom fem og tjuefem ganger så mye å rekruttere en ny kunde enn å beholde en eksisterende. Et generelt råd er derfor å jobbe med å fjerne alle mulige friksjoner kundene som kan hindre utvidelsen av forretningspotensialet hos eksisterende kunder. 

2.   Kundeperspektivet må være sentralt i alt strategiarbeid

Som følge av at det ikke finnes noe viktigere enn å vinne og utvikle kunder, må strategiarbeidet være gjennomsyret av kundefokus. CRM gjelder absolutt alle i virksomheten, men her som så mange steder; det starter på toppen: Ledelsen må sette ambisjonsnivå, målsettinger og utforme riktig strategi for CRM.  All verdens programvare vil ikke rette opp et dårlig markedsvalg og/eller en feilslått strategi. Ledere og brukere må ha kompetanse til å anvende de digitale verktøyene som nå er tilgjengelige. I tillegg må virksomheten må organiseres riktig for å få effekt av CRM-strategien, teknologien og kompetansen. 

Riktig anvendt vil CRM kunne hjelpe deg til å prioritere riktige kunder, måle lønnsomheten på hver kunde og iverksette riktige tiltak for å utvikle relasjonen. 

3.   De aller fleste opplever økende konkurranse

De aller fleste selskaper opplever økende konkurranse fra år til år.  På de etablerte markedene gjør effektiv logistikk, digital markedsføring og netthandel at antall tilbydere i hver bransje kan være høyt. Offentlige myndigheter legger forholdene til rette for at flere kan tilby varer og tjenester på markeder som tidligere enten var monopol, konsesjonsbelagt eller offentlig drevne tjenester. 

Det er enklere for kundene å finne fram til alternative leverandører i dag, enn for få år siden.  Det betyr at selv i stabile markeder øker konkurransen fordi dine kunder lettere kommer i kontakt med dine etablerte konkurrenter.

CRM kan hjelpe deg til å vinne nye, attraktive kunder, samt sikre høy lojalitet blant dine lønnsomme kunder. Digitale kjøpshjelpemidler kan bidra til at kunder prefererer deg fremfor konkurrentene, fordi du opptrer relevant og hjelpsomt for beslutningstakerne på de kanalene kundene befinner seg.  Moderne CRM-systemer kan gjennomføre digitale kampanjer som sikrer atferdsinformasjon dine selgere bruker til målrettet salgsarbeid til de rette kundene.

4.   De fleste må påregne reduserte marginer

Mange opplever stagnerende priser, men økende kostnader. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Det er press på Salg til å selge mer for relativt sett mindre ressurser.  Stabsressurser er under effektiviseringslupen, og trenden med automatisering og kostnadsreduksjoner kommer sannsynligvis til å fortsette. 

De markedsledende CRM-løsningene fungerer som digitale plattformer, velegnet for automatisering av operative prosesser, bruk av Marketing Automation, bots og selvbetjeningsløsninger som kan bidra til bedre resultater fra gitt budsjett.

5.   Kundene forventer friksjonsfrie kundeopplevelser

Kunder i alle markeder forventer mer i dag enn i fjor, og de kommer til å ha høyere forventninger neste år. Kundene forventer raskere service.  De forventer å bli betjent i alle kanaler, aller helst døgnet rundt, året rundt. Kundene forventer også økt selvbetjening.  

To konsekvenser er at du både må gjøre riktige aktiviteter og gjennomføre aktivitetene effektivt.  

CRM kan brukes til å skaffe innsikt om kundepreferanser og kundeatferd gjennom digital datafangst i sanntid.  Gjennom CRM kan du bedre segmentere målgruppene slik at du treffer bedre på personalisering samt evner å være relevant i den fasen kunden befinner seg.

Selv om lojalitet fremdeles er viktig for å skape en bærekraftig lønnsom virksomhet, vil relevans få økende betydning hos de som vinner kampen om fremtidens kunder. 

Det holder ikke lenger med den tradisjonelle kundesegmenteringen etter demografiske kriteria.  Du må også inkludere hvordan kundene ønsker å kjøpe og hva slags relasjon kundene ønsker med din virksomhet.  

Les mer om hvordan kundene ønsker å kjøpe i dette blogginnlegget: 

Hvilke strategier er best egnet til å skape gode kundeopplevelser?

6.   Dine selgere skal betjene en ny generasjon kunder

Den tradisjonelle bedriftsleder Birger går snart av med pensjon.  Han kan stå som representanten for en generasjon ledere som vokste opp og inntok yrkeslivet uten internett, mobiltelefon og digitale plattformer. Mange av Birgers lederkolleger kan se tilbake på en vellykket lederkarriere, men datidens markedsføring og salg vil ha dårligere effekt i dag og i de kommende årene. Cold Calling fungerer dårligere enn før. Kundene vil ha selvbetjening og kundedialoger gjennom digitale kanaler. Reising er kostbart og den nye generasjon ledere vil heller en tur i hotellets treningssenter enn på restaurant. Nye ledere har annen atferd og det får konsekvenser for alle deler av kundereisen. 

Den nye generasjon ledere kommer fra millenniumsgenerasjonen. Det er disse beslutningstakerne du skal overbevise; Teknisk direktør Trine (39), Adm direktør Anne (40), IT-sjef Inge (30), Økonomisjef Øyvind (35) + de andre påvirkerne og beslutningstakerne i og rundt toppledergruppen. Kjøperne forventer å kunne google seg fram til svar på problemstillinger. De forventer å finne relevante svar på spørsmål om dine produkters egenskaper, priser og leveringsbetingelser digitalt når det måtte passe dem – ikke når det måtte passe deg. 

CRM vil kunne sikre at du er tilstede i de rette digitale kanalene og på de digitale plattformene dine fremtidige og lønnsomme kunder foretrekker. CRM vil bidra til at du kan utvikle relevant digitalt innhold og kjøpshjelpemidler som hjelper kundene fremover i sin kjøpsprosess. CRM kan sørge for at du fjerner friksjon langs kundereisen.

7.   Maktbalansen er flyttet fra selger til kjøper

Kundene er mer uavhengige av kontakt med selgere i dag enn for få år siden. I mange bransjer kommer kontakten først når kundene er i beslutningsfasen. I enkelte bransjer skjer kjøpet uten direkte kontakt med en selger. Kundene er også mer innsiktsfulle enn før. De har tilgang til relevant kjøpsinformasjon uten å måtte kontakte dine selgere. 

Kjøperne har nå enklere tilgang til relevant informasjon om beste praksis, tilgjengelig teknologi, alternative løsninger, pris- og forretningsmodeller. De kan skjerme seg fra uønsket påvirkning fra selgere og kan ta styring med kjøpsprosessen. 

Forskning fra Forrester og CEB (nå Gartner) viser en klar trend at kunder på tvers av bransjer er kommet lenger i sin kjøpsprosess før er i direkte dialog med en selger (57 %). I tillegg gjøres store deler av kjøpsprosessen digitalt (67 %). I enkelte bransjer skjer kjøpet uten direkte kontakt med en selger. 

Forskningsresultater fra Gartner viser at kjøperne kun er i kontakt med selgere 17% av den tid de bruker på kjøp. Dersom du er en av fem selgere, så bruker kunden under 4% av den totale tiden på deg.  Da gjelder det å utnytte den tiden maksimalt.

Maktbalansen er for lengst flyttet fra selger til kjøper. En konsekvens er at du må fokusere på å fremstå som relevant, hjelpende og kunnskapsrik i alle faser av en kundes livssyklus. Du må bli funnet av de kjøperne som er aktive i en kjøpsprosess. CRM kan hjelpe din bedrift til å identifisere eller bli funnet av de attraktive kundene du skal hjelpe til å kjøpe. CRM kan deretter hjelpe kundene videre i kjøpsprosessen ved å fjerne friksjon langs kundereisen.

8.   Økende krav til personvern og reguleringer av markedsmakt

Myndighetene setter strengere krav til personvern for å beskytte forbrukerne og innbyggerne. Forbrukerne og innbyggerne har en økende bevissthet rundt personvern og sikkerhet. 

Personvernforordningen GDPR (General Data Protection Regulation) trådte i kraft i Norge 20. juli 2018. Denne gjelder hele EØS-området samt bedrifter som selger varer og tjenester til europeiske borgere, men som er lokalisert utenfor EØS-området. Dermed omfattes også de amerikanske og kinesiske digitale gigantene av GDPR. 

Det er flere grunner til at forordningen er innført. Fremveksten av digitale kanaler og verktøy har gitt enorme muligheter til å fange persondata som kan brukes og misbrukes i markedsføring og salg. Baidu, Alibaba, Tencent, Facebook, Microsoft, Apple, Alphabet, Amazon og IBM er selskaper som har fått en enorm innflytelse på den teknologiske utviklingen. Med unntak av Kina, er det et globalt politisk ønske om å regulere markedsmakten til og bruk av persondata hos de digitale gigantene.   

Bedrifter som kommuniserer hjelpende og relevant med sine kunder, leverer innhold med høy kvalitet og ikke etterspør mer informasjon enn nødvendig vil lettere sikre samtykke til å lagre og behandle persondata fra sine kontakter. Disse bedriftene vil kunne opparbeide en mer solid og relevant kundedatabase enn sine konkurrenter, som ikke har tatt et strategisk grep rundt kundekommunikasjon. Høy grad av samtykke i en relevant kundedatabase kan vise seg å være en konkurransefordel på mange markeder, spesielt der det er viktig å nå ut til mange kontakter. Moderne CRM-plattformer har funksjonalitet som kan hjelpe deg både til å sikre samtykke å ha relevante og automatiserte kommunikasjonsprosesser med kundene.

I dette innlegget har jeg presentert åtte grunner til at CRM er sentralt for lønnsom vekst:

  1. Tilfredse kunder er bedriftens eksistensgrunnlag
  2. Kundeperspektivet må være sentralt i alt strategiarbeid
  3. De aller fleste opplever økende konkurranse
  4. De fleste må påregne reduserte marginer
  5. Kundene forventer friksjonsfrie kundeopplevelser
  6. Dine selgere skal betjene en ny generasjon kunder
  7. Maktbalansen er flyttet fra selger til kjøper
  8. Økende krav til personvern og reguleringer av markedsmakt

En styrke med en slik liste er at den kan være lett å huske. Svakheten kan være at du ikke bruker nok tid på innholdet under hvert punkt. Dersom du har lest hele innlegget er det noen faktorer som peker seg ut; Kjøpsatferden er endret, og sterkt påvirket av digitale kanaler.  Kunder vil ha hjelp til å kjøpe. Sørg for friksjonsfrie kundeopplevelser i alle faser – ikke bare i selve kjøpsøyeblikket.  

Ønsker du en grundigere presentasjon i din bedrift, er det bare å ta kontakt: torebern@gmail.com, tore.berntsen@cgi.com eller på LinkedIn. Lykke til på CRM-reisen!