Bør vi frykte Kinas massive investeringer i kunstig intelligens?

Spørsmålet dukket opp etter å ha lest Amy Webbs The Big Nine: How the Tech Titans & Their Thinking Machines Could Warp Humanity (takk for boklånet Jone Løvvik).

Amy Webb er en av USAs ledende fremtidstenkere og er gründer av The Future Today Institute. «The Big Nine» er Google, Microsoft, Amazon, Facebook, IBM, og Apple i USA og Baidu, Alibaba, og Tencent i Kina.

Webb beskriver AIs utvikling og hvor vi står nå.  Hun hevder utviklingen innen AI er definert av relativt få, likesinnede mennesker i Nord-Amerika og Kina.  De tilhører de samme universitetene, de er velstående og de er høyt utdannet.  De er hovedsakelig menn. De har et felles motto: «Fail fast and fail often».  Suksess med AI krever at du kjører en rekke eksperimenter for å optimalisere algoritmene.  Mange vil kanskje også hevde at de lever etter annet motto (spesielt med referanse til Facebook): «Build it first, and ask for forgiveness later».

Baidu, Alibaba and Tencent kalles ofte BAT.  Disse tre selskapene utgjør Kinas del av de ni store. De opererer under et helt annet regime enn sine amerikanske motparter. Mens de amerikanske gigantene finansierer all sin utvikling selv, mottar BAT betydelig offentlig støtte. Kina har på myndighetsnivå utarbeidet tydelige AI-mål og strategier støttes finansielt for å sikre at BAT lykkes. USA, under det nåværende regimet, har i motsetning til Kina kuttet offentlig tilskudd til teknologiutvikling med 15%.  Det er en massiv investering i å utdanne lærere i AI.  BAT er sterkt integrert i all undervisning og forskning på høyskoler og universitet.  BATs produkter og tjenester benyttes i undervisningen.  La oss se litt nærmere på BAT,.

Baidu

Baidu ble faktisk startet på amerikansk jord, i Silicon Valley i 1998. John Wu, Robert Lee og Eric Xu var tre gründere med interesse for søkemotorer. Wu var leder for Yahoos søkemotorteam. De var fascinert av Google og tenkte at et tilsvarende selskap kunne etableres for Kina.  Dermed etablerte de Baidu. Selskapet rekrutterte toppkandidater innen maskinlæring og dyp læring fra de ledende universitetene i Nord-Amerika og Kina.  I 2012 ansatte de Andrew Ng, en fremstående forsker fra Google. Ngs bakgrunn var fra Carnegie Mellon, MIT, UC Berkeley og Stanford.  Med denne ansettelsen fikk Baidu med seg «AI-DNAet» fra de ledende amerikanske institusjonene. 

I dag er Baidu den verdens nest mest brukte søkemotor etter Google.  En prestasjon i og med at den ikke brukes utenfor Kina. Baidu har i dag programmer og løsningskonsepter for digitale assistenter, selvkjørende biler, roboter, smarte hus, med mere. Baidu har AI-forskningssentra i samarbeid med myndighetene.  Disse ledes av fremstående medlemmer av det kinesiske kommunistpartier, som tidligere ledet militære forskningsprogrammer.  Baidu har i dag (sep 2019) en markedsverdi på omlag USD 35 mrd.

Alibaba

Alibaba er en omfattende digital plattform som opererer som en megler mellom kjøpere og selgere på en rekke forskjellige websiter.  Jack Ma etablerte selskapet i 1999. Mas mål var å lage en hybridversjon av Amazon og eBay, beregnet på Kina. Alibaba Group har i dag (sep 2019) en markedsverdi på omlag USD 455 mrd.  Et av nettstedene er Taobao som ikke tar betalt for transaksjoner på plattformen, men i likhet med Google tar vederlag for å rangere selgere høyere på søkemotoren. Selskapet har også en egen betalingsløsning (Alipay) som kan trygt sies å være en kinesisk kopi av PayPal.  Alibaba har også laget en AI-betalingsløsning som kan kalles «smil og betal». Løsningen benytter seg av ansiktsgjenkjenning.   Genie X1 er Alibabas svar på Alexa.  Mer enn 100 000 smarthøyttalere er installerte på Marriotts hoteller i Kina.  Gjennom disse enhetene kan man enkelt gjennomføre digitale transaksjoner.   Alibaba har investert massivt i datasentre, skytjenester og andre selskaper for å bygge et komplett digitalt økonettverk.  Alibaba var tidligere ute enn Amazon Go med en automatisk, kasseløs retailkjede som benytter sensorer og avanserte kameraer for å skape friksjonsfrie kjøpsopplevelser i daglighandelen.

Tencent

Tencent er på mange måter den mest innflytelsesrike av BATene. Selskapet ble etablert av Ma Huateng og Zhang Zhidong i 1998.  Karene startet med OICQ som var en ren kopi av instant messaging-tjenesten ICQ.  I 2011 lanserte de WeChat, som i tillegg til instant messaging, er en Facebook-kopi. I og med at kinesiske myndigheter hadde stengt Facebook ute, fikk WeChat en hurtig vekst. I dag har plattformen over 1 milliard aktive månedlige brukere.

WeChat har mange bruksområder; betaling, innkreving og rekruttering. Over 38 tusen sykehus og legekontorer benytter løsningen til pasientadministrasjon. Teknologisk er WeChat Facebook overlegen.  

Tencent har utviklet en digital assistent (Xiaowei), et mobilt betalingssystem (Tenpay) og en skytjeneste (Weiyun). Selskapet samarbeider med det britiske selskapet Babylon Health om å benytte AI til fjernovervåking av pasienter. Tencent er i dag (sep 2019) verdt USD 390 mrd.    

Hvorfor har vi grunn til å bekymre oss over BATs fremganger?

En grunn til bekymring for oss i vest er de enorme og konsentrerte verdiene BAT representerer. Selv om Facebook har over 2 mrd aktive brukere, så er disse spredd på en rekke forskjellige land med India (270 mill brukere), USA (190 mill brukere) og Indonesia (130 mill brukere) som de tre største markedene. Tencent har sine over 1 mrd aktive brukere i ett land. Baidu har over 665 millioner brukere på mobile søk. På «de singles dag» i 2017 solgte Alibaba USD 25 mrd fordelt på 812 mill ordrer. Amazons salg fra Thanksgiving til Cyber Monday samme år var USDD 6,6 mrd og 140 mill ordrer. Kina er det største digitale markedet i verden, samme hvordan du velger å måle det.

Transaksjonene genererer enorme økonomiske muskler som brukes til å investere i teknologiselskaper og infrastruktur over hele verden. BAT har investert betydelige midler i Tesla, Uber, Lyft og Magic Leap.  Kinesiske investorer står bak 7-10% av alle investeringer i teknologiske start-ups i USA mellom 2012 og 2017.

BAT lokker med tilgang til det lukrative kinesiske markedet, men baksiden er at de krever tilgang på IP. Dette er en strategi som er ledet av de kinesiske myndighetene.  De har en klar målsetting om å bli en globalt dominerende aktør økonomisk, politisk og militært.  AI er en helt sentral komponent i denne satsingen.

BAT kan også operere helt uten hensyn til personvern. I Kina er kanskje det beste eksempelet på effektene av Big Data. I Rongcheng har byens 700 tusen voksne innbyggerne fått 1000 startpoeng i byens sosiale kredittscoringssystem. Du vinner og taper poeng avhengig av om du gjør noe positivt eller negativt sett med algoritmens øyne. Du rangeres fra A til D. A vil kunne gi deg gratis lån av bysykler, mens C kan bety at du må betale 30 Yuan.  Parkerer du ulovlig langs veiskulderen får du en bot tilsendt på WeChat. Går du på rødt lys blir bildet ditt med navn og kontaktinformasjon slått opp på store digitale tavler. Din sosiale kredittscore kan gjøre det vanskelig for deg å søke jobber eller kjøpe flybilletter. Du kan lese mer om systemet her.

BAT er i ferd med å eksportere systemet til de land de investerer i. Både Tanzania og Vietnam er i ferd med å adoptere deler av teknologien og overvåkningen som finnes på det kinesiske fastlandet.

Myndighetene har lansert De tusen talenters plan for å hjelpe BATene til fortsatt vekst. De saumfarer amerikanske universiteter og teknologiselskaper for teknologitalenter. Talentene tilbys lukrative betingelser. Til nå er det innrullet over 7000 talenter i programmet, og det vokser.

Optimisk, pragmatisk eller pessimistisk syn på AI?

Amy Webb trekker fram tre scenarier om AI; et optimistisk, et pragmatisk og et pessimistisk scenario. I det sistnevnte scenario er vi totalt overvåket og styrt av AI fra Kina. I det optimistiske scenario er hverdagslivet vårt blitt enklere takket være AI; alle digitale data blir brukt til å forbedre våre liv. De misbrukes ikke. Vi er sunnere, lykkeligere og lever lengre takket teknologiutviklingen. Verden er et fredeligere sted å leve, fordi AI forebygger kriminalitet og terror.

Webb mener det er realistisk med noe i nærheten av det optimistiske scenario hvor både Kina og Vesten kan fremstå som AI-vinnere, men da må det tas politiske grep.    

Webb anbefaler at ledere fra verdens mest avanserte økonomier samarbeider med de seks amerikanske gigantene i å etablere Global Alliance in Intelligence Augmentation (GAIA). Organisasjonen bør bestå av AI-forskere, sosiologer, økonomer, fremtidsforskere, statsvitere og spillteoretikere.  Webb anbefaler at organisasjonen lokaliseres nært en AI-hub, og foreslår Montreal. Montreal er et senter for avansert AI og myndighetene er (i motsetning til Det Hvite Hus) positive til å investere i AI-forskning.  Canada kan også regnes som geopolitisk nøytralt, noe som vil være viktig om man skal få President Xi til å støtte planene.

Det aller viktigste for GAIA vil være å sikre basis menneskerettigheter ved bruken av AI. Våre data bør eies av oss og ikke en av de ni gigantene eller myndighetene.

GAIA bør bidra til å utarbeide en sosial kontrakt mellom de ni gigantene, deres samarbeidspartnere og innbyggerne.

Videre anbefaler Webb at AI-innsikten i de styrende organer på forsterkes.  De seks amerikanske gigantene må betraktes som strategiske samarbeidspartnere for myndighetene fremfor teknologiplattformer.  Her kan Vesten kopiere Kina.

Gigantene bør også bli mer åpne om hensikten med å tilegne seg våre data.  I stedet for å kamuflere hensikten i lange uforståelige bruksbetingelser bør de forklare hva som er motivasjonen og forventet resultat.  Sannsynligheten for at vi aksepterer bruken av persondata øker med åpenhet.

Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å diskutere bruk av ny teknologi i din virksomhet, eller for en faglig samtale.