Hva kan vi lære av Steve Jobs sine ledelsesprinsipper?

Dere som har lest biografien om Steve Jobs (skrevet av Walter Isaacson) har fått innblikk i en kompleks person.  Hans resultater står for seg selv.  Selv om han må dele æren med en del lojale medarbeidere er det uten tvil at Jobs fortjener mye av æren for at Apple i skrivende stund er verdens mest verdifulle selskap. 

Produktene og selskapene Jobs har stått bak har endret flere bransjer. Historisk er det få som kan sies å ha endret så mange bransjer som Steve Jobs.  Tenk hvordan Ipod , itunes, Iphone, Ipad, App store og Macbook har påvirket oss.   Steve Jobs sitt Pixar-selskap endret også markedet for animasjonsfilm.  Således har Jobs også skapt suksess utenom Apple.  Det som er et fellestrekk bak produktene og Steve Jobs sitt arbeid er; innovasjon, brukeropplevelse og stor entusiasme.   

I boken får vi også ta del i Jobs sine andre sider.  En leder som er totalt kompromissløs når det gjelder kvalitet og hva han forventer av sine medarbeidere.     Nedenfor følger et utdrag av disse prinsippene som man kan tolke ved å lese boken til Isaacson.

 

Fokus

Steve Jobs returnerte til Apple da selskapet var på konkursens rand i 1997.  Det første han gjorde var å forenkle Apples produktutvalg.  På den tiden hadde Apple svært mange produkter og i tillegg en god del periferiutstyr.  Dette var kostbart å produsere og vanskelig å markedsføre. Steve Jobs ga produktutviklerne utfordringen om å lage 4 produktvarianter: 1 bærbar computer til privatmarkedet, 1 desktop til privatmarkedet, 1 bærbar computer til bedriftsmarkedet og 1 desktop til bedriftsmarkedet.  Tilsvarende gjorde han med strategiarbeidet.  Jobs tvang gjennom et fåtall viktige initiativ – ikke 10.

De som har vært med i en del strategiprosesser i norsk næringsliv har sikkert erfart at det er mange initiativer – man vil mye – og det er mye ord.  Det er derimot få som virkelig tør gå så langt som Jobs.  Mange er kanskje redde for å bli oppfattet for smale.

Forenkling

I følge Jobs var “den enkle det mest sofistikerte”.  Isaacson gir et eksempel fra utviklingen av Ipod.  Steve Jobs insisterte på at det skulle være mulig å utføre alle funksjoner i løpet av maks tre klikk.  Videre skulle alle produktene være selvforklarende – ingen kunder skulle savne brukermanualen.

Her har mange produkt- og tjenesteleverandører mye å lære.  Kravene Jobs satt var ofte svært kostbare, men historien viser at det var svært lønnsom FoU.

Ta ansvar fra ende til ende

Dette er kanskje et av de mer kontroversielle prinsippene til Jobs.  Apple sine produkter er meget godt integrerte; iPhone kobles til Macbook, synkroniseres via iTunes og nye programmer lastes ned via App Store.  Det gjør det enkelt for brukeren, og brukeren har andre ting å gjøre enn å integrere produkter, i følge Jobs.  Apples konkurrenter har valgt andre strategier (ref Google og Microsoft).  Apple har bevist at de har klart å skape god lønnsomhet og meget lojale kunder.  Det blir spennende å se om den nye ledelsen vil klare å opprettholde lønnsomheten ved å følge samme strategi  i tiden fremover.

Det er vanskelig å finne gode eksempler på ende-til-ende-prinsippet i norsk næringsliv.  Posten er et eksempel på en tradisjonsrik virksomhet som har forsøkt å kapitalisere på akkumulert kunnskap om oss forbrukere; de har levert post til oss i flere hundre år og har innsikt i hvor vi bor, hvor mange som bor i husstanden, hvordan nabolaget er, osv.  Dette kan brukes til å selge DM-kampanjer, levere finans- og forsikringstjenester i tillegg til tradisjonelle posttjenester.   Om ikke det er akkurat ende-til ende, så ser man enkelte paralleller til å Jobs sitt prinsipp om å sikre kontroll over forbrukeren.

Sett produkter foran lønnsomhet

Steve Jobs teori gikk ut på at bedrifter skulle fokusere på å lage fantastiske produkter.  Det motiverte de ansatte, og lønnsomheten ville komme som følge av de fantastiske produktene.  Hos Jobs var produktutviklerne de viktigste medarbeiderne.    Dersom du lar salg- og markedsføringsressursene få for stor makt, vil produktutvikling ble nedprioritert i følge Jobs.  Det resulterer i at de beste utviklerne forsvinner.  Da forsvinner også lønnsomheten over tid.  Bedriften vil ikke klare å fornye seg.

Dette kan fort bli en “høna og egget”-diskusjon.  Vi har også eksempler på at fantastiske produkter ikke har nådd sitt potensiale,  grunnet dårlig markedsføring og feil segmentering.  

Stol ikke på fokusgrupper

Jobs mente man måtte være forsiktig med å lytte for mye på fokusgrupper.  Argumentet hans var at kundene ikke vet hva de har behov for, før man har vist dem produktet.  Han siterte Henry Ford: “Hadde jeg spurt kundene hva de ville ha, hadde de svart: en raskere hest”.

Jeg tror Jobs har rett når et gjelder radikale innovasjoner.  Når det gjelder inkrementelle forbedringer, har fokusgrupper livets rett.  Der det er etablert en bransjestandard, der forbrukerne har flere valgmuligheter, er det lettere å danne seg en mening om eksisterende og ny funksjonalitet. 

Apples grunnlegger vektla også intuisjon.  Han lært å stole på intuisjon når han studerte buddisme.  Han mente intuisjon kunne være sterke enn intellekt.

Utfordre vedtatte sannheter

Det er mange historier om Steve Jobs involveringer i utviklingsprosjekter hvor han forkastet tilsynelatende gode prototyper.  Han kom med radikale krav, krav som utfordret vedtatte sannheter. Dersom det var en gjengs oppfatning at det tok 6 mnd å utvikle et nytt ripefritt skjermglass, mente Jobs det kunne gjøres på 3 måneder.  Dersom det tok 1 minutt å “boote” en Macbook, mente Jobs det burde kunne gjøres på 30 sekunder, osv..

Drive for perfeksjon

Apples historie er full av eksempler på at Steve Jobs utsetter produktlanseringer i siste liten, fordi enkelte detaljer må endres. Å endre detaljer sent i et utviklingsprosjekt, kan være 100 ganger dyrere enn på skrivebordet.  I en tidlig fase fikk medgründer “Woz” beskjed om å lage et penere hovedkort. Tilsvarende skjedde med Ipaden, som fikk ene kortsiden bygget om i siste liten, fordi den skulle være lettere å plukke opp for brukerne. 

Jeg tror Jobs oppnådde stolthet hos sine medarbeidere av å utvikle “perfekte” produkter.   De ble på mange måter sett på som artister.  Produktene passer også godt til brukere med sans for høy kvalitet også i minste detalj.

Satse kun på A-lagsspillere

Jobs var kompromissløs, og var kjent for å være svært direkte og utålmodig med medarbeidere som ikke nådde opp til hans (sky)høye krav.  Samtidig var hans nære medarbeidere knyttet til Jobs og forble lojale.  Han kunne skjelle ut medarbeidere i et møte, for deretter å rose de samme for fantastiske resultater når prosjektet var avsluttet.

Dette er nok også til en viss grad kulturelt betinget.  Det er mer akseptert å fjerne medarbeidere som ikke lever opp til arbeidsgivers forventninger i USA, enn i Norge.  Det skal vi nok verdsette.  Vi bør imidlertid plukke med oss lærdommen fra hva Jobs oppnådde. Hans satte høye mål, men fikk også medarbeidere til å tro at det var mulig.  Han fulgte ikke prosjektene fra distanse  (som enkelte andre toppledere ville gjort), men deltok med sin gode intuisjon for hva slags funksjonalitet som ville bli en hit, foretok strategiske veivalg, deltok i tekniske detaljdiskusjoner.  En slik sjef får også respekt fra medarbeidere. 

Face-to-Face-kommunikasjon

Når det gjelder innovasjon var det Jobs sin overbevisning at dette skjer best i uformelle, spontane møter.  Jobs brukte sjelden powerpoint i sine møter, men foretrakk whiteboards.  Han hadde ukentlige kreative møter med ledergruppen og med marketinglederne.  Mye tid ble her brukt til å spinne rundt ideer Steve Jobs hadde.

Det skulle vært interessant å utarbeidet en aktivitetsprofil på norske toppledere: hvor mye tid bruker disse på administrasjon, budsjett og regnskap vs . innovasjon og produktutvikling?

Kjenn både det store bildet og detaljene

Det er få forunt å både kunne være visjonære og ha fokus på detaljer.  Mange forventer nok at toppledere gir strategisk retning og leder skuta fremover på rett kurs.  Ikke alle opplever en toppleder som samtidig har bestemte meninger om skruevalg på hovedkortet og fonter på Iphone.  Med Steve Jobs fikk du begge deler.  Dette medførte nok at alle på alle nivå i Apple var på “tå hev”.  Han evnet også fort å bevege seg raskt mentalt mellom det strategiske og operative laget.  Den mer gjennomsnittlige leder er nok sterk på et av lagene.

Framtiden vil vise om etterfølgeren, Tim Cook, vil fortsette suksessen.  Cook er først og fremst kjent som et logistikkgeni.  Det er helt sentralt for å sikre effektiv produksjon og distribusjon av Apples produkter.  Paradoksalt er selskapets største konkurrent også en av de største leverandørene.