Annet enn at det er flere enn 9 millioner sykler i Beijing?
De siste årene har jeg lest en del om Kina. Torbjørn Færøviks bøker om Kina er interessant lesning som gir en dyp forståelse for kultur, språk og økonomiske forskjeller mellom de ulike regionene i India. Eksempler kan være “Veien til Xanadu – en reise i Marco Polos fotspor” og “Midtens rike – en vandring i Kinas historie”.
Arne Jon Isachsen ser dette mer i et samfunnsøkonomisk perspektiv i sin siste bok; “Kinas vei”. Han stiller spørsmål ved om ikke det kommunistiske Kina er mer effektive kapitalister enn kapitalistlandene i Vesten? Kommer Kina til å overta USAs plass som verdensmakt? Arne Jon Isachsen skriver også interessante månedsbrev som dere kan finne på følgende link: http://home.bi.no/fag87025/index.html .
Norske industrivirksomheter merker konkurransen fra Asia og heriblant Kina på mange vareproduserende markeder. Tjenesteproduserende industri er indirekte påvirket, men tjenestekategorier som er fysisk kundenære merker i mindre grad konkurransen.
Sammenligner man Kina med India, ser man klare forskjeller i statlig styresett; India regnes som verdens største demokrati, mens Kina regnes som en industrinasjon i sterk utvikling takket være sterk statlig styring og lite demokrati.
Stadig større andel av eksporten skjer til land innen Asia.
Den kombinerte containertrafikken mellom Asia og Nord-Amerika og Asia og Europa er allerede MINDRE enn trafikken mellom de asiatiske statene. Mye av dette er faktisk import til konsumentmarkedet i Kina.
Kina er allerede det største konsumentmarkedet på en rekke områder
Kina er verdens største marked på følgende produkter:
- sykkel og motorsykkel (7 %)
- skoforbruk (12 %)
- bil (22 %)
- mobiltelefon (22 %)
- luksusvarer (19 %!)
De er en god nr 2 på husholdningsvarer, konsumentelektronikk, smykker og internettbruk (63 % av kineserne har tilgang til internett – de fleste med bredbåndsdekning).
På bedriftsmarkedet ser vi allerede i dag at kinesiske produsenter er blant verdens ledende innen; vindmølle-teknologi, solceller, utstyr til hurtigtog og kranutstyr. På alle disse områdene forventes det vekst i årene fremover.
Adopsjonsraten til ny teknologi hos den sterkt voksende middelklassen er blant verdens høyeste
Kineserne hoppet rett på mobiltelefon – uten veien gjennom et kostbart linjenett (typisk i vestlige verden). Dette gjør at store grupper er vant til å bruke mobilteknologi – tjenester og produkter er tilpasset en mobil verden – teleoperatørene har også innsett dette fra begynnelsen og slipper kannibaliseringen med fastlinje-produktene. De støtter opp innovasjons- og endringsgraden i næringslivet – produktene blir mer tilpasset nye arbeidsformer og –prosesser.
Kina har i dag 90 byer med en middelklasse på over 250 000
USA, Canada og Europa sammenlagt kan matche dette tallet, men forskjellene øker: I 2020 vil Kina ha 400 byer med mer enn 250 000 i middelklassen og hele 50 av disse vil ha mer enn 1 million innbyggere. Dette er et enormt forbrukermarked. Disse kommer til å etterspørre det samme kultur- og tjenestetilbud som oss i (inntil videre) mer velstående Europa. Byene blir vekstmagneter og drar med seg både industri- og tjenesteproduserende virksomheter. Industrien må flytte der kompetansen bor – og ikke motsatt. Tiden er forbi, da det var viktig å lokalisere virksomheten ved en foss for å sikre vannkraft, eller ved en elv for å sikre transport – transport i dag er billig og det er lite som tyder på kraftige prisøkninger.
Er det mulig å skape et nettverksamarbeid for norske bedrifter på det kinesiske markedet?
Skal man lykkes på det kinesiske markedet, må man i fremtiden ikke bare inn i Shanghai og Beijing, men i hundrevis av byer. Dette setter store krav til distribusjonskanaler og kapitalinvesteringer. Norske virksomheter er små internasjonalt sett. Kanskje burde man da etablere et markedsnettverk mellom norske virksomheter – man konkurrerer lokalt, men samarbeider internasjonalt (Asia).
Mange vestlige selskaper sliter med å klare mer enn 20 % årlig vekst. Mange av markedene i Kina vokser med 60 % eller mer i året. Det betyr at markedsandelene vil falle om man ikke klarer å øke kapasiteten raskere. Da kan et samarbeid mellom flere små norske virksomheter kanskje klare vekstkravene.
Produktadopsjonen skjer raskere i Kina enn i de fleste andre land. Konsekvensene av dette er at konkurranselandskapet setter seg på kort tid. Det blir vanskeligere å etablere seg på markedet for de norske virksomhetene som har en “vente å se”-holdning. Produktlivssykluskurven og BCG-matrisen i kombinasjon kan være gode analyseverktøy for å identifisere områder som ennå ikke er satt og hvor produktene ennå er i en tidlig vekstfase.
Kineserne ekspanderer til Afrika og Sør-Amerika
Etter hvert som de kinesiske produsentene lykkes på hjemmemarkedet, vil de følge samme markedsstrategi som de vestlige selskapene; de søker ut. Antakeligvis søker de til Sør-Amerika og Afrika, fremfor Europa og Nord-Amerika. Norske eksportorienterte virksomheter bør derfor forberede seg på mer intens asiatisk konkurranse på disse markedene.
Kina er for Europa, det USA var for England på slutten av 1800-tallet
Engelske bedrifter ante ikke hvordan de skulle håndtere et eksportmarked som var så mange ganger større geografisk enn deres hjemmemarked. De samme utfordringene møter nå bedriftsledere fra europeiske virksomheter som vil inn i Kina. Kina er langt mer sammensatt språklig og kulturelt enn USA var for drøye 100 år siden.
Veien til lønnsom vekst 