Hva kan vi vente oss av regjeringsskiftet?
Solberg sier hun vil satse på erfarne politikere – folk som har regjeringserfaring. Da utelukker hun i så fall de 40 % av statsrådpostene FrP kommer til å få. Der har ingen regjeringserfaring. I og med at vi nå får en mindretallsregjering vil Solberg også være avhengig av politikere med evne til å bearbeide Stortinget.
Det kommer neppe en revolusjon. Til det har man får dårlig tid til å endre på budsjettene. I tillegg er det svært liten del av statsbudsjettet det er mulig å flytte på. Det er nok først i siste del av regjeringsperioden vi vil merke noen forskjeller. Det er håp om at man har fokus på resultatene man skaper og ikke pengene man bevilger. Lysbakken & Co. er jo verdensmestre i å skryte av vekst i budsjettene. En enkel regresjonsanalyse viser at det er det liten sammenheng mellom ressursinnsats og resultat. Da må noe gjøres.
Forhåpentligvis tør Solberg ta tøffe oppgjør med ledelse og organisering i alle deler av offentlig sektor. Alle er enige om at vi har for dårlige resultater i eldreomsorgen, samtidig som medarbeiderne opplever massiv underbemanning og stort arbeidspress. Fremveksten i teknologiske løsninger muliggjør mindre administrasjon, mindre rapportering og mer kjernetid til pasientene. Det et håp om at den nye regjeringen gjør Norge til er foregangsland i bruk av IKT.
Når det gjelder utdanning må noen snart våge å si at vi ikke trenger den veksten i antall universitetsstudenter som vi opplever. Det må være lov å spørre om det virkelig er behov for alle de juristene som kommer ut fra universitetene. Det bør bli mer attraktivt å være fagutdannet. Regjeringen bør jobbe for å øke antall fagarbeidere. Til det trengs flere kvalifiserte lærere med realfagkompetanse. Regjeringen bør også oppmuntre til bruk av alternative læringsmetoder; KhanAcademy, Flipped Classroom og Nanolearning er metoder som i USA har gitt gode resultater.
Veien til lønnsom vekst 